Et forprosjekt har vurdert lønnsomheten av et biogassanlegg for død laks.
Forskningsstiftelsen RUBIN har lagt frem rapport fra et forprosjekt om etablering av biogassproduksjon fra kategori 2 materiale fra fiskeoppdrett.
Kategori 2 biprodukt (dødfisk) fra norsk lakseoppdrett representerer et nasjonalt problem. I 2009 omfattet dette rundt 50.000 tonn, og det ventes å øke videre med 5-10 prosent årlig. Dette materialet, som kan inneholde sykdomsinfisert fisk, kan ikke anvendes til dyrefôr og må varmebehandles og nedbrytes, melder RUBIN.
I samarbeid med Norske Sjømatbedrifters Landsforening (NSL) etablerte firmaet Biokraft AS i 2009 prosjektet Biokraft Marin. Dette prosjektet søker å etablere en verdiskapende og miljøvennlig oppgradering av kategori 2 materiale til nyttbar energi i form av biogass (metan) og olje.
Rapporten presenterer resultatene av et forprosjekt mot dette målet. Forprosjektet har vært finansiert av Biokraft AS, RUBIN, Marine Harvest ASA og Lerøy Seafood Group ASA.
Rapporten beskriver råstoffsituasjon, logistikk/beredskap, lokalisering, prosess og økonomi. Minimalisering av mulig sykdomsspredning er sentralt, noe som i henhold til rapporten forutsetter regional lagring av ensilert dødfisk før videretransport til sentralt biogassanlegg.
– Lønnsomt
Et biogassanlegg med kapasitet opptil 50 000 årstonn er forprosjektert. Ved å anta en gradvis økning av mottatt kategori 2 fra 5 000 tonn i 2011 til 30 000 tonn i 2013, osv., kan en investering på 88 millioner kroner forventes å være lønnsom med en nåverdi på 43 millioner kroner.
Det forutsettes at mesteparten av oljen i materialet separeres ut for bruk som fyringsolje, før resten går inn i biogassproduksjon. I forhold til foreslåtte lokaliseringsalternativer er det gode muligheter for utnyttelse av all biogassen.
Last ned rapporten:
Bioenergi fra biprodukt av laks - Produksjon av biogass og olje av kategori 2 biprodukt - Forprosjekt2.62 MB