Fettet som er påvist i en prøve fra Osterfjorden, har mest trolig sitt opphav i pollen og alger.
Det sier biolog Bjørgolfur Havardsson, som viser til at pollen og alger inneholder en god del fett, men ikke så mye som ensilasje fra fisk.
Furupollen i sjøen. Foto: Rådgivende Biologer ASFisk.no skrev den 11. juni at laboratoriet som har utført analyser for Norges Miljøvernforbund, ikke støtter påstander fra Kurt Oddekalv og Miljøvernforbundet, om at det er påvist fiskefett i en prøve av steinbelegg fra strandsonen i Osterfjorden.
Oddekalv hevder at det er fiskefett som kommer fra ensilasje og Sjøtroll Havbruk AS sitt lokale anlegg for oppdrett av regnbuørret. Laboratoriet opplyste imidlertid at det ikke er fastslått noe om opprinnelsen for fettet som ble påvist.
– Nei, det kan være alt fra fett fra oljer til fett fra alger, som også avgir noe fett, fortalte lab. ingeniør Karin Danielsen i Eurofins Norsk Matanalyse AS til fisk.no.
Les også: Ikke påvist fiskefett i NMFs prøve 11.07.2010
Pollen og alger inneholder fett
Biolog Bjørgolfur Havardsson, forteller i en e-post til fisk.no at det kan være til dels store mengder fettsyrer i pollen og alger.
– Det finnes en del oljer i pollen sier Havardsson, og viser til at Herbert og Shimanuki (Apodologie 1978, 9 (1), 33-40) fant at pollen inneholder fra 3,86-6,73 prosent fett. Andre kilder de refererer til, forteller om både mer og mindre, alt etter planteart, sier Havardsson.
Han forteller videre at cellevegger i alle levende vesener inneholder fett.
– Kimen i pollenet har cellevegg og alle cellevegger i alle levende vesener består av fett, i tillegg foreligger en del oljer som energikilde for den spirende planten, opplyser Havardsson.
– Alger inneholder betydelig mengder fettsyrer (fra 1,9 til 40 prosent av tørrvekt avhenging av art), så her er de marginale funnene av fett (i NMFs prøve red.anm.) godt forklart fra naturlige kilder, forteller Havardsson.
– Det finnes planer i USA om å bruke alger som oljekilde for biodisel. Substratet er da homogenisert og grovfiltrert kloakk, sier Havardsson.
Rådgivende biologer har tidligere i sommer funnet at prøver fra Osterfjorden var fulle av alger og pollen.
Les også: «Giftutslipp» var pollen 22.06.2010
– Fiskeensilasje har mer fett
Havardsson forteller at ensilasje fra fiskeoppdrett, som er oppmalt fisk konservert med maursyre, til sammenligning har et høyere minimumsnivå av fett enn pollen og alger.
– En kan derimot forvente ca 20 prosent fett i ensilasje. Syren påvirker kun proteinene slik at de løses opp. I tillegg ødelegger den bakterier og virus. Jeg kjenner ikke til at syre ødelegger fett, sier Havardsson og fortsetter; derfor har virveldyr meget basisk galle, som gjør fettet tilgjengelig i fordøyelsessystemet vårt. Magens saltsyre har ingen effekt (på fettet red.anm.).
Han tror ikke at Miljøvernforbundets prøvemateriale kan komme fra fiskeensilasje.
– Å finne ensilasjeforurensing som kun inneholder 1,7 gram fett per 100 gram er ganske spektakulært, og en må si at Sjøtroll har virkelig fått dreisen på «lean mean» laks hvis dette skulle ha vært ensilasje, sier Havardsson noe ironisk.
Ikke «fiskefett»
Havardsson mener videre at Kurt Oddekalv villeder med bruken av begrepet fiskefett.
– Det er også ganske villedende å snakke om fiskefett, da det fettet som man bruker i oppdrett i dag, kommer i fra industrifisk (alge -> åte -> industrifisk) eller vegetabilske kilder. Det finnes ikke noe som heter fiskefett, sier Havardsson.
2 gram «forurensing»
Han reiser også et stort spørsmålstegn ved det minimale volumet av prøvemateriale, etter at Miljøvernforbundet hevdet å ha observert store mengder fiskeensilasje som fløt i vannflaten.
– På tross av at alt visstnok fløt av ensilasje, med påstander om tykk gråbrun gytje og fiskeslo, klarer de ikke å sikre mer enn 2 gram av «forurensingen», påpeker Havardsson.
Han mener at dersom det hadde vært nok prøvemateriale til å gå videre med analysene, så ville det likevel ikke uten videre kunnet påvises hvorvidt fettet kom fra ensilert fisk eller ikke.
– Fisken tar opp de oljene/fettfraksjonene som er i fôret og dokumentasjonen vil derfor bare påvise forekomster av høykvalitetsolje fra marine kilder (alger) og vegetabilske kilder (som til dømes pollen), forklarer Havardsson.
