Det store flertallet av oppdrettsanlegg langs kysten, hadde mindre forekomster av lakselus i mai, juni og juli i år, sammenlignet med tilsvarende periode i fjor.
– Vi har god oversikt over situasjonen. Havbruksnæringens koordinerte bekjempelse fortsetter for fullt, og samarbeidet mellom bedriftene fungerer meget godt. Vårens og sommerens tiltak var vellykket.
Det sier kommunikasjonsdirektør i Fiskeri- og havbruksnæringens landsforening (FHL), Are Kvistad, i en pressemelding.
Forekomstene av lakselus i havet varierer på grunn av naturlige svingninger, også uavhengig av oppdrettsvirksomheten på kysten.
– Slik har det vært til alle tider. Vi er nå inne i en periode med relativt høy sjøtemperatur. Med optimale forhold for lusen vil vi nå flere steder kunne se relativt store endringer i lusemengden, sier Kvistad.
Økt bruk av leppefisk
I Nord-Norge er det fortsatt lave nivåer av lakselus, med noe økning sør i landsdelen. I Midt-Norge er det også som ventet en økning på denne tiden av året. Koordinerte behandlinger fungerer godt og luseforekomstene er bare halvparten av nivået på samme tid i fjor. Bruken av biologisk avlusning med leppefisk som spiser lakselusa er lovende, og det er nå dobbelt så mye leppefisk i bruk i denne regionen som i fjor. På Vestlandet er også lusesituasjonen i anleggene under god kontroll. I enkelte områder i Hordaland og Sogn og Fjordane er imidlertid situasjonen mer krevende.
– Tidlig i sesongen var ikke tilgangen på leppefisk optimal i flere områder. Flere bedrifter kom derfor senere i gang enn planlagt. Dermed gjenstår det å se hvilken samlet effekt vi får av dette tiltaket, sier Ketil Rykhus som er nasjonal koordinator for næringens lusebekjempelse.
– Sjømatprodusentene arbeider langsiktig og systematisk for å oppnå vedvarende lave lusemengder i anleggene. Det er gledelig at vi har klart å redusere antall behandlinger og samtidig øker bruken av leppefisk, sier han.
Treårig prosjekt for etablering av helhetlig kontrollregime
– Det vi ser nå er en sjømatnæring som har grepet fatt i utfordringene gjennom utstrakt samarbeid, slik man i fellesskap har løst utfordringer tidligere, sier Are Kvistad.
Han avviser at lusebekjempelsen er ute av kontroll, slik det er gitt inntrykk av fra interesse- og næringsorganisasjoner knyttet til villaksnæringen.
– Luseutfordringen lar seg ikke løse over natten. Lakselus hører naturlig hjemme i havmiljøet og kan ikke utryddes. Den kan imidlertid holdes under kontroll i merdene, og dette arbeides det systematisk med. Myndighetene har gjennom Mattilsynet hjemmel til å pålegge svært inngripende tiltak om situasjonen skulle komme ut av kontroll.
Næringens lusesprosjekt har en foreløpig varighet på tre år for å etablere et varig kontrollregime for forekomsten av lakselus i oppdrett. Utfordringen er at lakselus fra villfisk hele tiden vil smitte over til oppdrettsfisken, og den kan derfor heller ikke utryddes fra sjømatproduksjonen. Kysten er delt inn i 16 soner der alle lusetiltak koordineres. Første mål var å redusere luseforekomstene langs kysten til smoltutvandringen i vår. Dette målet ble nådd. Ett av de langsiktige målene er å utvikle mer robuste behandlingsmetoder som også er mindre avhengig av legemidler. Bare i år er det satt i verk forskningsprosjekter for 40 millioner kroner på lakselus.
– Godt rustet
– Vi har vunnet mye god erfaring og kompetanse gjennom arbeidet som er gjort så langt, og arbeider systematisk på en rekke fronter. Det betyr at sjømatnæringen sammen med forskerne også er på søken etter nye tiltak som er enda mer effektive og gunstige både for miljø og fisk i og utenfor merdene, sier Kvistad.
De kommende to ukene er det nye koordinerte avlusninger i de områder det er påkrevet. På de fleste anleggene reduseres da lusenivået umiddelbart. Senere i høst vil det bli en gjennomgang av erfaringene så langt for å stå best mulig rustet til neste år.
Nettportalen Lusedata hjelper norsk havbruksnæring i kampen mot lakselus, se lusedata.no.
