STEIGEN: Bioforsk Nord Bodø planlegger å bygge et pilotanlegg for taredyrking.
Oppdrett av laks og ørret er ei stor og viktig næring langs kysten, men næringen er ikke miljømessig bærekraftig, mener Bioforsk.
Forskningsinstituttet melder at det nå satses mye på å utvikle kommersiell dyrking av tare som en ny kystnæring. Det som er en stor produksjon i Asia, kan også bli det i Norge, mener forskere ved Bioforsk Nord Bodø.
Næringsoverskudd fra fiskeoppdrett
De arbeider på flere områder for å utvikle en slik produksjon, og blant annet planlegges det nå å bygge et pilotanlegg for taredyrking i Steigen i Nordland. Bruk av næringsoverskudd fra oppdrettsanlegg er et viktig argument for å utvikle taredyrking i Norge.
– Årlig lekker det ut om lag 40 tusen tonn nitrogen og 8,4 tusen tonn til fosfor til sjøområdene utenfor oppdrettsanleggene. Dette er omtrent som om all norsk husdyrgjødsel skulle kjøres rett på sjøen, illustrerer forskningsleder Åsbjørn Karlsen ved Bioforsk Nord Bodø.
Han mener mye av de tapte næringsstoffene bør brukes til produksjon av tare, der sluttproduktet kan være både mat, kraftfôr, gjødsel og energi.
Utnytter næringsoverskudd
For å vise dimensjonene i dette setter Karlsen opp følgende regnestykke: Samlet markedsverdi av næringsutslippene fra oppdrettsanleggene utgjør om lag 600 millioner kroner. Disse næringsstoffene kan teoretisk produsere 1,4 millioner tonn tare til en markedsverdi på minst 3 milliarder kroner.
– Men det foregår nesten ingen form for taredyrking i Norge i dag. Den ekstragevinsten som norsk fiskeoppdrett kunne ha gitt går i realiteten tapt og er enkelte plasser en forurensingskilde i nærmiljøene. Dette kan verken oppdrettsnæringa eller kystmiljøene leve med.
Det mener Åsbjørn Karlsen, som forteller at Bioforsk Nord Bodø er engasjert i flere prosjekter for å utvikle denne næringa. Blant annet er de med i et internasjonalt prosjekt som arbeider med modeller for samlokalisering av oppdrettsarter, heriblant tare, for å bedre både lønnsomhet og miljø i norsk havbruksnæring.
– Mange bruksområder
Makroalger er best kjent som tang og tare, og deles inn i kategoriene grønn, rød og brunalger der de siste er dominerende. Bruk av makroalger til konsum, gjødsel og industri har varierende tradisjon i Norge, men det er ingen dyrking for næringsformål. I store deler av Asia dyrkes derimot makroalger i stor skala med sluttprodukter i et stort varespekter. På verdensbasis dyrkes det om lag 15 millioner tonn makroalger i året.
Tare er planter som i tillegg til lys og høvelig temperatur trenger karbondioksid og næringsstoffer for å vokse. I en tidligere rapport konkluderer forskerne Åsbjørn Karlsen og Christian Uhlig ved Bioforsk, med at norsk landbruk har gode forutsetninger for akvatisk planteproduksjon. Mange gårder grenser ned mot sjøen, noe som gir generelle fordeler og muligheter for å etablere egne anlegg for produksjon av makroalger.
Mer forskning
Nå er det i gang forskning på flere områder for å utvikle ei lønnsom næring i Norge. I disse dager settes det i gang et pilotprosjekt hvor det blant annet skal bygges et anlegg for taredyrking i Steigen kommune. Prosjektet ledes av Bioforsk Nord Bodø, som ønsker å etablere nye prosjekter i tilknytting til anlegget. Det finansieres med 50 prosent av Nordland fylkeskommune, mens Bioforsk, SINTEF og fire kommersielle aktører bidrar med resten.
– Gjennom kartlegging av genetiske variasjoner og hva som er optimale forhold for lys og temperatur for vekst, vil det være mulig å velge ut sorter (populasjoner) med spesielt gode produksjonsegenskaper for lokale forhold. I dette arbeidet deltar både Høgskolen i Bodø og Universitetet i Bergen med solid støtte fra eksperter fra Holland, Kina og Canada.
Nye bruksområder
En kommersiell tareproduksjon krever også at det er et marked til stede. Bioforsk Nord Bodø har derfor satt i gang og deltar i flere prosjekter for å finne nye bruksområder for denne produksjonen, blant annet som gjødsel og fôrtilskudd i landbruket.
Bioforsk Nord Bodø er også i gang med å bygge ut et nytt forskningslaboratorium for kystretta næringsvirksomhet. Her vil det bli mulig å styre vekstforholdene slik at vi raskere kan komme fram til dyrkingskonsept som kan øke lønnsomheten til næringsaktørene.
Les også: Norsk laks og tang på same fat 03.09.2010
