Nye undersøkelser viser at vannet i norske vassdrag blir varmere.
Overvåkingen av miljøfaktorer og plante- og dyreliv i Atna- og Vikedalsvassdragene, som nå er rapportert, tyder på at mange norske vassdrag blir varmere, mener forskere.
De to vassdragene, som hydrologisk sett er svært ulike, overvåkes i et program, som kalles Nettverk for biologisk mangfold i ferskvann, melder NINA. Overvåkingen gjennomføres av Norsk institutt for naturforskning (NINA), Norsk institutt for vannforskning (NIVA) og Uni Miljø, og er støttet av Direktoratet for naturforvaltning.
Mens innlandsvassdraget Atna har en veldefinert lavvannsperiode om vinteren og en tydelig vårflom, kan kystvassdraget Vikedalselva oppleve flomsituasjoner hele året, med størst vannføring om høsten.
For begge vassdragene tyder data for vannføring og vanntemperatur på en endring mot et varmere klima. I Atnavassdraget viser dette seg både gjennom vanntemperatur, isfri periode på Atnsjøen og lengden på perioden fra vårflommen begynner om våren til vintervannføringen opptrer om høsten, som har økt med nesten fire uker siden begynnelsen av 1900-tallet. I Vikedal viser gjennomsnitts-temperaturen om sommeren også en signifikant stigende tendens i perioden siden 1986.
Overvåker påvekstalger, bunndyr, krepsdyr og fisk
NINA Rapport 598 oppsummerer resultatene fra overvåkingen av Atna- og Vikedalsvassdragene fram til 2009, i programmet for overvåking av biologisk mangfold i ferskvann. Kvalitetselementene som overvåkes er påvekstalger, bunndyr, krepsdyr og fisk i begge vassdragene og planteplankton i Atnsjøen. I tillegg foregår det vannkjemisk overvåking i Vikedalsvassdraget, og i mer begrenset omfang også i Atnsjøen. I rapporten presenteres også utvalgte data for vanntemperatur og hydrologi. Nedre del av Vikedalselva er kalket, mens Atnavassdraget er ukalket.
Tidsseriene fra Atna- og Vikedalsvassdragene viser at slike overvåkingsdata er helt nødvendige for vår forståelse av dynamikk og endringer over tid i økosystemene. Forholdet mellom kortsiktige variasjoner fra år til år og langsiktige storskala miljøendringer, f.eks i klimaforhold eller langtransportert forurensning, kan ikke forstås uten at data samles over mange tiår, mener NINA.
Det er også viktig at vi registrerer mange parametre samtidig, både biologiske data og egenskaper ved miljøet, det som i Vannforskriftens ordbruk kalles biologiske, hydromorfologiske og fysisk-kjemiske kvalitetselementer. Utviklingen i vanntemperatur i Atna og Vikedal kan gi grunn til å tro at vi i årene framover vil se endringer i biota som resultat av et varmere klima. Pålitelig registrering av vanntemperatur vil i så fall være en nødvendig forutsetning for å forstå disse endringene, mener NINA.
– Klimaendringene viser seg tydelig
Gjennom årlige undersøkelser kan forskerne følge utviklingen over tid og avdekke hvilke forandringer som er på gang. Klimaendringene viser seg nå tydelig i de dataene som samles inn, melder Direktoratet for naturforvaltning (DN).
– Vannet i vassdragene har blitt varmere i takt med at luftemperaturen øker. Vårflommen kommer tidligere, mens tiden med liten vannføring om vinteren starter senere enn før. På Atnsjøen ligger også isen nesten ti dager kortere enn tidligere. Dette er nye bevis på at klimaendringene er her allerede, hevder Steinar Sandøy i Direktoratet for naturforvaltning.
En døgnflue
Døgnfluen Baetis rhodani, som kalles vanlig smådøgnflue eller stor strømdøgnflue på norsk, lever det meste av livet i vann. I Atnavassdraget har arten de siste årene utvidet leveområdet sitt, og finnes nå lenger opp i elva enn før. Dette er kun ett av flere eksempler på forandringer som berører livet i i de undersøkte vassdragene, mener DN.
Undersøkelser i Atnsjøen har også vist en økning i antall planktonarter. I 1989 fant forskerne 18 arter i sjøen. Knapt tjue år senere påviste de 26 ulike arter. Forskerne har også sett forandringer i veksten for fisken i sjøen. Mens auren vokser bedre enn før, opplever røya det motsatte.
Usikkert om endringene er varige
Ifølge forskerne kan klimaendringene og økt vanntemperatur forklare flere av disse endringene. De holder likevel døra på gløtt for andre forklaringer, og slår heller ikke endelig fast at endringene i artsmangfoldet er varige.
– Atna- og Vikedalsvassdragene er representative for mange andre norske elver. Undersøkelsene tyder derfor på at en rekke norske vassdrag blir varmere. I årene som kommer vil vi trolig oppdage langt større forandringer i vassdragene våre enn de vi har sett til nå, sier Sandøy.
– Det er avgjørende med overvåkning av norske elver over lang tid så vi kan skille kortsiktige variasjoner fra et år til et annet fra mer langsiktige miljøforandringer. Overvåkningen viser oss også hvilke miljøproblemer vi har i norske vassdrag slik at vi kan velge de rette tiltakene for å bedre situasjonen, forklarer Steinar Sandøy.
Det er aktuelt å inkludere de to vassdragene i basisovervåkningen av norske vannressurser som skal på plass for å følge opp Norges forpliktelser gjennom EUs vanndirektiv, opplyser Direktoratet for naturforvaltning.
Les mer
• Atna- og Vikedalvassdragene - NINA Rapport 598 (PDF)
