Ansatte hos Skretting ARC har bidratt til en bok om erstatninger for fiskeolje og alternative fettkilder til bruk i fiskefôr.
Grethe Rosenlund og Wolfgang Koppe har sammen med en rekke andre fremstående forskere bidratt til læreboken og oppslagsverket «Fish Oil Replacement and Alternative Lipid Sources in Aquaculture Feeds», skriver fiskefôrprodusenten Skretting AS i en pressemelding.
«Fish Oil Replacement and Alternative Lipid Sources in Aquaculture Feeds» er både tenkt som en lærebok for studenter og som et oppslagsverk for personer som jobber med fiskeernæring. Det er Giovanni M. Turchini, Wing-Keong Ng og Douglas R. Tocher som har vært redaktører for boken.
– Like godt sluttprodukt med vegetabilsk olje
Grethe Rosenlund er hovedforfatter bak kapittelet «The Effects of Fish Oil Replacement on Nutritional and Organoleptic Qualities of Farmed Fish». Sammen med Geneviève Corraze, Marisol Izquierdo og Bente Torstensen har hun sett på hvordan sluttproduktet (fiskekjøttet) påvirkes av fôr med innslag av vegetabilske oljer.Kapittelet inneholder også et avsnitt som trekker fram de positive helsegevinstene av å spise fisk. I tillegg til informasjon fra vitenskapelig litteratur bygger bidraget på resulater fra flere nasjonale og internasjonale forskningsprosjekt som ARC har deltatt i.
Kapittelet gjennomgår blant annet effekter av fôrolje på fettsyresammensetningen, smak, tekstur, lukt, lagringskvalitet og farge i fisken.
– Hovedkonklusjonen er at når man erstatter fiskeolje med vegetabilske oljer i fôret så har dette hovedsakelig en effekt på fettsyresammensetningen, dvs. at det blir mindre av de viktige marine omega 3-fettsyrene, men at andre positive helsegevinster opprettholdes. Dessuten vil tilførselen av miljøgifter som stammer fra de marine oljene reduseres. Vi ser også at den fysiske og sensoriske kvaliteten på fiskekjøttet ikke blir påvirket i særlig grad, forklarer Rosenlund.
Mer enn Omega-3
Rosenlund stikker ikke under en stol at marine omega-3-fettsyrer som EPA og DHA er viktige i kostholdet, det er nettopp derfor moderne fiskefôr blir formulert med tanke på å opprettholde et tilstrekkelig nivå av disse fettsyrene.
– Men en kjepphest for meg er at fisk er langt mer enn bare Omega-3. Fisk er også en god kilde til vitamin D som igjen er viktig for at kroppen skal kunne ta opp kalsium. Jod og selen er andre viktige næringsstoffer man kan få fra fisk. Nyere forskning tyder også på at selve fiskeproteinet bidrar postivt til å hemme utviklingen av ulike livsstilsykdommer. Dette endres heldigvis ikke av at fisken har fått fôr der fiskeoljen delvis er erstattet av vegetabilske oljer så lenge vi passer på å ivareta omega-3-nivået . Summen av alle de helsebringende egenskapene gjør hyppige og jevnlige fiskemiddager til et svært godt kosttilskudd i seg selv, sier Rosenlund.
– Lang levetid
Noen blir kanskje litt overrasket over et oppslagsverk i papirform i vår digitale tidsalder, men forsker Wolfgang Koppe ved Skretting ARC mener boken vil ha lang levetid.
– Selv om det stadig kommer ny forskning på området betyr det ikke at kunnskapen som er samlet i denne boken blir mindre riktig. Dette er basiskunnskap og papirbokformatet gjør stoffet lettere tigjengelig. Det går tross alt raskere å lese ting på papir enn på skjerm, sier Koppe.
– Stort ansvar
Koppe har bidratt til boken gjennom artikkelen «Lipids in Aquafeeds» (Fett i fiskefôr) der J. Gordon Bell er hovedforfatter. ARC-kollegene Ramon Fontanillas, Leo Nankervis og Jan Jonkers har også kommet med innspill til teksten. Kapitlet gir blant annet en oversikt over funksjonene og opprinnelsen til viktige fetttyper som inngår i fiskefôr og hvordan de er oppbygd. Koppe har i sin del av artikkelen tatt for seg fettfordøyelighet og hvordan den påvirkes av faktorer som for eksempel temperatur og fettsyreprofil. Han har også beskrevet utfordringene bruken av ulike oljer byr på i fremstillingen av fiskefôr og hvordan disse håndteres i praksis gjennom formulering, produksjonsprosess og kvalitetskontroll.
Bidraget fra Koppe er både basert på forsøk fra Skretting ARC og tidligere publiserte forsøk fra offentlige forskningsmiljøer. Koppe sier han tok ansvaret som bidragsyter til en lærebok svært alvorlig.
– Å skrive tekst som skal inngå i en lærebok er noe av det mest krevende en forsker kan gjøre. Studenter og andre som bruker læreboken vil anse boken som et faktagrunnlag. Derfor må alt være 120 prosent riktig, sier han.
