Frykter at edelkrepsen utryddes

Arkivbilde av signalkreps. Foto: Trude Vrålstad / Veterinærinstituttet

Én signalkreps er nok til å ta livet av en hel bestand av edelkreps. Hvis du flytter signalkreps fra et vassdrag til et annet, bidrar du i verste fall til at edelkrepsen blir utryddet i Norge.

I begynnelsen av september påviste Veterinærinstituttet krepsepest hos edelkreps som har gått i burforsøk i Buåa. Nå ser det ut for at edelkrepsen er utryddet fra vassdraget, som har hatt en av Norges tetteste forekomster av edelkreps.

Edelkrepsen (Astacus astacus) står oppført som sterkt truet i den norske rødlista, og arten omfattes av flere internasjonale avtaler. Den største trusselen mot edelkreps er krepsepest. Signalkrepsen, som er en fremmed art i faunaen vår, bærer med seg parasitten som fører til denne sykdommen, men er selv immun.

– For edelkrepsen er det katastrofalt om en signalkreps kommer inn i leveområdet dens. Edelkrepsen er forsvarsløs mot parasitten som fører til sykdommen, sier seniorrådgiver Anne Lise Sørensen i Direktoratet for naturforvaltning (DN), i en pressemelding.

- Forsvunnet fra vassdrag i Hedmark

En slik katastrofe har nettopp skjedd i det vassdraget som hadde høyest tetthet av edelkreps i Norge, Buåa i Eidskog kommune i Hedmark, mener DN. Buåa i Eidskog renner gjennom Harstadsjøen og videre til Sverige der den heter Högsäterelva. I 2004 ble det funnet nordamerikansk signalkreps på svensk side av vassdraget. Derfor ga DN penger til å bygge en vandringssperre på svensk side.

Håpet var å holde signalkrepsen unna de norske delene av Buåa, for å hindre spredning av krepsepest. Men i høst har Mattilsynet påvist den fryktede sykdommen også på norsk side.

I forrige uke dykket forskere fra Norsk institutt for naturforskning (NINA) i Buåa, uten å få en eneste edelkreps. I fjor fikk de 240 edelkreps per dykkertime i samme område.

Det er derfor overveiende sannsynlig at krepsepesten har rammet hele Buåa tidligere i høst eller i sommer og utryddet all edelkreps i vassdraget, mener forskerne. Imidlertid ble heller ikke signalkreps funnet i dykkerundersøkelsen.

Flytting strengt forbudt

Det er lite sannsynlig at det er vandringssperren som har sviktet, mener direktoratet.

– Vandringssperra ser ut til å fungere bra, så årsaken til at edelkrepsen er borte er sannsynligvis at noen har flyttet signalkreps fra den ene siden av sperra til den andre. Dette er miljøkriminalitet, selv om det kan skyldes uvitenhet, sier Sørensen.

Hun oppfordrer alle om ikke å flytte fremmede arter fra ett sted til et annet.. Det som har skjedd i Buåavassdraget viser hvor store konsekvenser flytting av en fremmed art kan få for andre arter i, dette tilfelle edelkreps.

- Største trussel mot norsk fauna

– Spredning av fremmede arter er en av de største truslene mot norsk fauna, konstaterer Sørensen.

Krepsepesten sprer seg i hovedsak gjennom menneskelig aktivitet. Det kan være menneskelig aktivitet som innebærer forflytning/utsetting av infisert kreps, fisk, vann eller bunnmateriale. Smittespredningen kan også skje med båter, krepseteiner, fiskeutstyr, garn, klær, gummistøvler, vadeutstyr og lignende brukt i infisert vann.

Skulle erstatte edelkrepsen

Signalkrepsen er opprinnelig en nordamerikansk art som innført i Sverige på 1960-tallet, ironisk nok for å erstatte bestander av edelkreps som var utryddet av krepsepest. Signalkrepsen er bærer av parasitten som forårsaker krepsepest, og vassdrag som den etablerer seg i vil bli permanent infisert.

I Sverige har ca. 97 prosent av de opprinnelige populasjonene av edelkreps gått tapt i løpet av de siste 100 årene, hovedsakelig som følge av krepsepest.

I Norge har vi fortsatt edelkreps i 376 lokaliteter. Akershus og Oslo er de fylkene som har flest leveområder, fulgt av Østfold og Hedmark.

Artene kan forveksles

Signalkreps (til venstre) kan være symptomløse bærere av krepsepest, som er dødelig for edelkreps (til høyre). Foto: David Strand / VeterinærinstituttetSignalkreps (til venstre) kan være symptomløse bærere av krepsepest, som er dødelig for edelkreps (til høyre). Foto: David Strand / VeterinærinstituttetEdelkreps kan forveksles med signalkreps (Pasifastacus leniusculus). Sammenlignet med edelkrepsen har signalkrepsen et glattere og brunere skall. Signalkrepsen mangler også en karakteristisk tagg ved furen bak hodeskjoldet.

Signalkrepsen har også noe større klør i forhold til kroppsstørrelsen, sammenlignet med edelkrepsen, og den har vanligvis en hvit flekk på klørne.

Les også:
•  Krepsepest i Eidskog 13.09.2010
•  Hva gjør man ved funn av signalkreps? 13.06.2010