Plantevernmidler kan gi miljørisiko

Utsatte vannmiljøer inneholder rester etter flere plantevernmidler som brukes i dag.

Det viser Bioforsk sin overvåking gjennom JOVA-programmet. Det betyr ikke nødvendigvis at vannlevende organismer blir skadet, men i hele perioden fra 1995 er det gjort funn som defineres som miljøfarlige, skriver Bioforsk i en pressemelding.

Målet er at kjemiske plantevernmidler skal brytes ned og forsvinne fra det biologiske systemet etter bruk. Det skal dermed ikke finnes igjen, i mengder av betydning, i jord, grunnvann eller overflatevann. Overvåking av spesielt utsatte vannressurser i Norge gjennom Program for jord- og vannovervåking i landbruket (JOVA-programmet) viser imidlertid at det ikke er slik. I perioden 1995-2006 oversteg 12 prosent av alle funn i bekker verdiene for miljøfarlighet (MF).

Tema plantevernmidler

- Det er en målsetting at ingen funn skal ligge over MF-verdien som er definert for det enkelte plantevernmiddel. Funn av slike konsentrasjoner innebærer derfor en viss risiko for å gi skadelige effekter på organismer i vann.

Det skriver Bioforsk TEMA, der de siste utgavene handler om overvåking av rester etter plantevernmidler i henholdsvis vann/vannmiljø og frukt/grønnsaker. Som tidligere omtalt ble det ikke påvist overskridelser av grenseverdi for plantevernmiddelrester i norske vegetabilske produkter verken i 2008 eller 2009. Disse analysene utføres av Bioforsk Plantehelse på oppdrag for Mattilsynet.

Når det gjelder vannovervåkning, er det Bioforsk Jord og miljø som har ansvaret for JOVA-programmet. Også her ligger myndigheten hos Mattilsynet, som har ansvar for selve godkjenningen av plantevernmidler. De henter igjen støtte fra Vitenskapskomiteen for mattrygghet (VKM) som gjør risikovurderinger for de ulike midlene. Dette arbeidet er samkjørt innenfor Europa og EU gjennom et eget forum FOCUS.

Last ned: Plantevernmidler i vann - Miljørisiko - Bioforsk TEMA - Nr. 10 - september 2010 (pdf)

JOVA-programmet

Gjennom JOVA overvåkes spesielt utsatte områder, og prøvetaking i bekker og elver har pågått siden 1995.

- Det at plantevernmidler kan påvises i vann betyr nødvendigvis ikke at de gir skade på vannlevende organismer, påpekes det i Bioforsk TEMA. For å kunne vurdere risiko for eksponering, blir analyseverdiene vurdert i forhold til den effekt plantevernmidler har på de ulike organismene.

Derfor er det viktig å få fram verdiene for konsentrasjonen i miljøet. JOVA-programmets målinger tas på lokaliteter som er antatt å være spesielt utsatt for forurensing av plantevernmidler. Hver lokalitet må derfor vurderes i forhold til driftsmåter, plantevernmiddelbruk og klima.

Risikovurdering

- Ved sprøyting vil kjemiske plantevernmidler bindes, transporteres eller brytes ned i miljøet. Risikoen ved bruk av det enkelte middel er avhengig av tilstedeværelse og effekt, det vil si eksponeringen for middelet og graden av giftvirkning.

Det sier Olav Lode som har arbeidet med å utvikle en database for akutt og kronisk giftighet for de ulike plantevernmidlene. Sannsynlighet for transport av plantevernmidler til vannkilder (grunnvann og overflatevann) er et viktig aspekt i vurderingen av risiko. Her benyttes det mange ulike modeller for å beregne sannsynligheten for transport av plantevernmidler i konsentrasjoner som kan ha en negativ effekt på miljøet.

Databasen inneholder viktig informasjon knyttet til risikovurdering av ulike plantevernmidler i vann. Denne risikoen uttrykkes gjennom miljøfarlighetsverdier (MF-verdier) som beregnes ut fra de samme metodiske anbefalingene som i EU. Sårbarheten for kjemikaliepåvirkning blir vurdert ut fra de mest følsomme artene i økosystemet.