Svært lite antibiotika til oppdrettsfisk

Det er nå fremlagt en ny rapport om forbruk av antibiotika til dyr og mennesker, og antibiotikaresistens.

Overvåking er nødvendig for å forebygge utvikling og spredning av antibiotikaresistens.

NORM/NORM-VET-rapporten presenterer statistikk over forbruk av antibiotika, og forekomsten av antibiotikaresistens blant mikroorganismer fra dyr (NORM-VET) og mennesker (NORM) i 2009.

Veterinærinstituttet analyserer resistensforekomst hos bakterier isolert fra dyr og mat, samt bidrar med sammenstilling av data om antibiotikaforbruk hos dyr.

Forbruket av antibiotika i norsk husdyrproduksjon og akvakultur er lavt, fastslår rapporten.

Svært lite antibiotika til fisk i oppdrett

Totalsalget av veterinære antibiotika til terapeutisk bruk hos oppdrettsfisk i Norge var i 2009 på 1313 kg aktiv substans, hvorav 71 prosent var kinoloner.

Forbruket avantibiotika i oppdrettsnæringen er redusert med 98 prosent siden 1987.

Denne betydelige reduksjonen kan tilskrives innføringen av effektive vaksiner til laks og ørret samt andre infeksjonsforebyggende tiltak, herunder bedrede miljøforhold, fastslår rapporten.

Les også: Legemiddelbruken øker i oppdrett 16.03.2010
Les også: Lavt forbruk av antibiotika i oppdrett 19.11.2009

Lite antibiotika til landdyr

Totalsalget av veterinære antibiotika til terapeutisk bruk på landdyr i 2009, var 6137 kg. Fra 1995 til 2001 ble salget av veterinære antibiotika til landdyr redusert med ca 40 prosent. Etter dette har forbruket holdt seg relativt konstant. Forbruksmønsteret har utviklet seg i gunstig retning siden 1995, det vil si at andelen penicillinbruk har økt. Rene penicillinpreparater utgjorde 47 prosent av salget av veterinære antibiotika til landdyr i 2009, og av dette var 86 prosent beta-laktamase følsomme penicilliner. Forbruket av tetracykliner utgjorde kun 3,6 prosent.

Nedgangen i antibiotikaforbruket og endringene i forskrivningsmønsteret skyldes først og fremst at husdyrnæringen i andre halvdel av 1990-tallet, gjennomførte systematiske kampanjer for å redusere forbruket av antibiotika til dyr og for riktig bruk avantibiotika, heter det i rapporten.

Vekstfremmere i broiler- og kalkunproduksjon

Avoparcin ble brukt som antibakteriell vekstfremmer i norsk broiler- og kalkunproduksjon fra 1986 inntil det ble forbudt i 1995. Samme år innførte husdyrnæringene et selvpålagt forbud mot bruk av alle antibakterielle vekstfremmere.

Koksidiostatika som fôrtilsetningsstoff brukes fremdeles i norsk fjørfeproduksjon. Salgstallene, i kg aktiv substans, er mer enn fordoblet siden forbudet mot bruk av antibakterielle vekstfremmere, noe som kan forklares ved økt produksjon av broilere. Forbruksmønstret for koksidiostatika er endret fra monensin til narasin etter 1996. Narasin har de senere årene utgjort hovedparten av forbruket av ionofore koksidiostatika.

– Antibiotikaresistens et begrenset problem

Antibiotikaresistens er fortsatt et begrenset problem i Norge både når det gjelder mennesker og dyr. Det lave forbruket av antibiotika og det fordelaktige forbruksmønsteret må opprettholdes for å bevare den gunstige situasjonen, konkluderes det i rapporten.

Resultatene som presenteres i rapporten viser at norske strategier når det gjelder antibiotikabruk og antibiotikaresistens hittil har vært vellykkede både i husdyrholdet og i helsevesenet, heter det i rapporten.

Faren for økende resistensproblemer er imidlertid til stede i form av økt antibiotikaforbruk i Norge og import av resistens fra andre land. Det er derfor nødvendig med fortsatt aktiv innsats for å sikre at vi også i fremtiden kan gi tilfredsstillende antibiotikabehandling til dem som trenger det, påpeker rapporten, hvor det fremholdes at NORM/NORM-VET-rapporten er et viktig bidrag til arbeidet med å forebygge utvikling og spredning av antibiotikaresistens.

Bakgrunn

Kritisk viktige antibiotika

Resistens mot kritisk viktige antibiotika utgjør et stort folkehelseproblem globalt, påpeker Veterinærinstituttet. For å undersøke tilstanden i Norge, ble det i 2009 i utvalgte dyrepopulasjoner undersøkt for:

  • Eksendert-spektrum betalakatamase produserende (ESBL) produserende Escherichia coli hos svin.
  • Meticillinresistente Staphylococcus aureus (MRSA) hos hest.
  • Vankomycinresistente Enterococcus spp. (VRE) hos slaktekylling.

Det ble ikke påvist ESBL-produserende E. coli eller MRSA, noe som indikerer en lav forekomst av henholdsvis ESBL (< 2,3 prosent) i norske svinebesetninger og MRSA (< 1,6 prosent) i den norske hestepopulasjonen.

VRE ble påvist i 7,5 prosent av prøvene fra slaktekylling. Dette en signifikant økning sammenlignet med forrige undersøkelse (NORM-VET 2006). Prøvetakingsmetoden er forskjellig i de to studiene hvilket kan ha hatt betydning for resultatene. VRE bør overvåkes jevnlig for å følge utviklingen over tid.

Indikatorbakterier

I 2009 ble indikatorbakterier (Escherichia coli) fra hest og broiler undersøkt. Det var første gang hest ble inkludert som dyreart siden NORM-VET startet i år 2000. Totalt sett var forekomst av resistens lav til moderat, men kinolonresistens blant E.coli fra slaktekylling var relativt høy (8 prosent) sammenlignet med tidligere år.

Zoonotiske bakterier

Campylobacter coli fra svin ble før første gang inkludert i 2009, og forekomsten av resistens hos denne bakterien var moderat. Totalt var 73,1 prosent av isolatene følsomme for alle undersøkte antibiotika.

Salmonella-varianter hos norske dyr forekommer sjelden, og i 2009 ble kun tretten isolater funnet, hvorav åtte var fra hund. Forekomsten av resistens var moderat, men to av isolatene, begge fra hund, var multiresistente S. Typhimurium DT104. Ett av disse DT104 isolatene var i tilegg resistent mot kinoloner og fluorokinoloner, som er viktige antibiotika i både human- og veterinærmedisin.