Det er krevende å få lønnsomhet ved næringsfiske i ferskvann.
Næringsfiske i ferskvann har lange tradisjoner, men de som driver denne næringa har til dels store utfordringer med å oppnå tilfredsstillende lønnsomhet.
Det viser en undersøkelse Norsk institutt for landbruksøkonomisk forskning (NILF) har gjort blant seks foretak, som driver med næringsfiske i ferskvann eller baserer sin virksomhet på ferskvannsfisk.
Det er mange hindre på veien mot å få tilfredsstillende lønnsomhet i næringsfiske i ferskvann. Undersøkelsen viste at tilgang på tilstrekkelige mengder fisk, og av god nok kvalitet, var en begrensning for noen av foretakene. For enkelte foretak lå begrensningene i markedsføring og salg, mens kort og hektisk sesong og mangel på arbeidskraft var den viktigste begrensninga for andre foretak. Det siste gjaldt særlig foretak som fisker i høytliggende innsjøer og der fisket drives i kombinasjon med jordbruk.
De viktigste utfordringene ved etablering og utvikling av foretakene var stort investeringsbehov og det omfattende regelverket en måtte forholde seg til. For to av foretakene som fisker i verneområder, hadde det vært vanskeligheter med å få tillatelse til oppføring av bygninger som var nødvendige i forbindelse med fisket.
For flere foretak var det et problem at siken har for liten vekt. Det ser også ut til å være en utfordring å få solgt sik og enkelte andre hvite fiskearter. De to foretakene som foredler og selger rakørret, opplever det som svært enkelt å få solgt denne varen til regningssvarende pris.
For å oppnå tilfredsstillende lønnsomhet, må en lykkes med alle leddene i verdikjeden «fra vann til munn». Det kan se ut for at det i for stor grad har vært lagt vekt på ressursen ferskvannsfisk, mens det har vært for lite fokusert på de andre delene av verdikjeden. Ved utvikling av bedrifter innen denne sektoren bør det tas utgangspunkt i en analyse av markedet og deretter fokuseres på hele verdikjeden, fra fiskeressurser og fangst til foredling, markedsføring og distribusjon. Det er krevende å beherske alle leddene i verdikjeden, og en bør derfor vurdere å overlate deler av kjeden, for eksempel markedsføring og distribusjon, til andre aktører, heter det i rapporten.
