Ny doktorgrad: Anders Karlsson disputerer for ph.d.-graden ved UMB, med en avhandling innenfor temaet fiskevelferd i oppdrett.
Oppdrett av fisk har lenge vært en stor næring her i landet. Forskning på fiskevelferd under oppdrett er derfor viktig for utviklingen av denne næringen, skriver Universitetet for miljø- og biovitenskap (UMB) i en pressemelding.
Anders Karlsson. Foto: Even Bratberg I sitt doktorgradsarbeid har Anders Karlsson undersøkt hvordan fisk reagerer på unaturlige leveforhold i intensivt oppdrett.
Avhandlingen som har fått tittelen: «In vivo respirasjonsfysiologi hos røye og torsk: Effekter av akvakulturrelevante nivåer av hypoksi, hyperoksi og hyperkapni», skal forsvares på Universitetet for miljø- og biovitenskap (UMB) den 5. november 2010.
Fiskens håndtering av oksygenovermetning
Bakgrunnen for doktorgradsarbeidet var observasjoner om at oppdrettslaks som har opplevd mye overmetning av oksygen i ferskvannsfasen, hadde større sjanse for å bli smittet av IPN (infeksiøs pankreasnekrose) like etter utsetting i sjø. Dette ble koblet til stress som følge av økt oksygeninnhold i vannet.
– Hovedmålet med doktorgradsoppgaven var å undersøke hvordan torsk og røye håndterte de unaturlige nivåene av oksygen og karbondioksyd (CO2) de blir utsatt for i intensivt oppdrett, forteller Anders Karlsson.
Overmetning av oksygen er hovedsakelig et problem i landbasert oppdrett. Derfor foregikk eksperimentene i tanker på land, på tre lokaliteter: Island, Tromsø og ved den marine forskningsstasjonen til NIVA på Solbergstrand.
Ny kunnskap
Undersøkelsene viste at torsk og røye ikke regulerer ned oksygentrykket i sine egne blodårer når den utsettes for vann overmettet med oksygen, men følger i stedet det som finnes i vannet.
– Dette fører til at når oksygen i vannet er overmettet blir også blodet det, noe som fører til stressreaksjoner som kan være skadelige for fisken. Er vannet i tillegg overmettet med CO2, forsterkes denne effekten, forteller forskeren.
Dette doktorgradsarbeidet har allerede bidratt til fastsetting av nye krav til vannkvalitet for oppdrettsnæringen, og har derfor hatt direkte betydning for fiskevelferd i oppdrettsanlegg, heter det i pressemeldingen.
I tillegg er det i studien utviklet en metode for å ta blodprøver på levende fisk, mens det tradisjonelt ble tatt av avlivet fisk. Enkelte av innholdsstoffene i blodet endret seg kraftig, noe som gjør at mye av gamle data ikke er sammenlignbare.
Hovedveileder under studiene har vært professor Bjørn Olav Rosseland, ved Institutt for plante- og miljøvitenskap, UMB.
Personalia
Anders Karlsson (28) er fra Ski. Han tok sin mastergrad i akvakultur ved Institutt for husdyr- og akvakulturvitenskap i 2006. Han begynte deretter som doktorstipendiat ved Institutt for plante- og miljøvitenskap, UMB med støtte fra Norges Forskningsråd.
Les også: Metode for blodprøve av fisk 20.03.2010
Les også: Tok doktorgrad på laksestress 20.03.2010
