FINNMARK: Norsk og finsk forvaltning arbeider for å unngå at grensevassdragene blir smittet med parasitten Gyrodactylus salaris.
«Gyro - ekspertseminar 2010» ble avholdt 26. og 27. oktober på Svanhovd konferansesenter i Pasvik, hvor norske og finske forskere, eksperter og ansvarlige myndigheter møttes for å diskutere gyroproblematikken, forvaltningsutfordringer og oppdatere seg på ny viten om parasitten. Nordkalottrådet gir finansiell støtte til møtet.
Seminaret var et samarbeid mellom Mattilsynet, Regionkontoret for Troms og Finnmark og Fylkesmannen i Finnmark, miljøvernavdelingen, etter at den norsk-finske grensevassdragskommisjon i 2008 ga en felles anbefaling for å gjenoppta samarbeidet om gyroen.
Begge lands myndigheter er enige om at spredning må stoppes, og at man i Nord-Norge og Nord-Finland må samarbeide tettere om forebyggende tiltak, overvåkning og beredskap, melder Fylkesmannen i Finnmark. Det er Mattilsynet i Norge og Evira i Finland som forvalter lovverket som angår parasitten Gyrodactylus salaris.
Les også: Dreper gyro og redder laksen 01.09.2010
Konsekvenser av smitte
Hva skjer med villaksen hvis gyroen kommer? I verste fall vil parasitten drepe hele eller store deler av villaksstammene i det vassdraget smitten kommer til.
– I Tanavassdraget som Norge deler med Finland, har man over 30 genetisk unike bestander av laks, og en eventuell smitte i dette vassdraget er det totale mareritt for den atlantiske laksen. Derfor må vi forebygge og forhindre spredning – «bedre føre var enn etter snar», mener Fylkesmannen i Finnmark.
Risiko og forebygging
Hvor stor er risikoen for smitte og hva gjør man for å forhindre smitte? Parasitten forekommer naturlig i store deler av Norden (unntatt i Norge). Laksen som hører hjemme i elvene i Østersjøen tåler angrep fra parasitten bedre. Østersjølaksen har tilpasset seg parasitten helt siden siste istid. Laksen som hører hjemme i elvene i Norge og grenseområdene er ikke tilpasset og vil bli så godt som utryddet om parasitten kommer inn i elvene, skriver fylkesmannen.
I dag er 47 norske vassdrag smittet av gyro. Det blir brukt store ressurser på å utrydde smitten og å føre så godt som tapte bestander tilbake til naturlig produksjon. Finsk og norsk mattilsynsmyndighet, med støtte i veterinærmyndighet og miljøforvaltning, må få et tettere samarbeid om overvåking, desinfisering og beredskap for å forhindre smitte i de felles vassdragene, mener Fylkesmannen i Finnmark.
Fremtiden - forbedret samarbeid om felles utfordringer
Det er et sterkt ønske på begge sider av grensa om å legge til rette for å gjenoppta et tettere samarbeid mellom forskere og forvaltere fra Norge og Finland, for bedre å kunne håndtere gyroutfordringene på Nordkalotten, opplyser Fylkesmannen i Finnmark.
