Vil forske raskere på fiskefôr

Forskning tar tradisjonelt lang tid, og tid er som kjent penger. Derfor prøver man å finne en måte å forske fram bedre fôr på raskere enn i dag.

- Utgiftene til fôr er den største enkeltposten i lakseoppdrett. Da gjelder det å få ned denne, samtidig som fisken får best mulig mat slik at den vokser fort og har god helse, sier Per Olav Skjervold, administrerende direktør i EWOS Innovation til Norges Forskningsråd.

Oppdrettsnæringen er en ung næring og trenger en høy innovasjonstakt for å kunne være konkurransedyktig. I forskning for å finne fram til best mulig fôr til laks er det brukt biologiske forsøk der laksen blir veid ved start og slutt.

I praksis innebærer dette å gjøre en mengde enkeltforsøk over en lang tidsperiode for å teste ut en rekke ulike typer råvarer – både alene og i samspill med andre.

- Det er en stor utfordring å utvikle metoder som gjør det mulig å få raskere svar på hvilke råvarer fôret bør inneholde, sier Skjervold.

- Vi trenger metoder som gjør det mulig å studere mange – kjente og ukjente – parametere samtidig, og på et helt annet detaljnivå enn tidligere. Går vi bare femten år tilbake, handlet det hovedsakelig om noe så enkelt som forholdet mellom fett og protein.

- I dag er ser vi på hvilke aminosyrer og hvilken sammensetning av ulike næringsstoffer som er optimal for laksen, sier Skjervold. 

Anvendt bioteknologi

Dette detaljnivået og behovet for å kunne identifisere komponenter som en ikke vet noe om, krever en helt annen tilnærmingsmåte i studier av laksen og fôret. Det må utvikles nye hjelpemidler basert på bioteknologi og andre avanserte metoder.

- Det er en systematisk oppgave å finne fram til hva som gjør at laksen vokser optimalt. Det handler om å prøve ut og prøve ut til vi sitter igjen med svaret. Det er metodene for denne utprøvingen vi nå har i fokus, sier Skjervold.

I dette arbeidet har Ewos Innovation tatt i bruk ulike spektroskopiske metoder for kjemisk kartlegging av råvarer, som HF-NMR (High Field Nuclear Magnetic Resonance) for å profilere innholdet i fôret.

Dette gir et bildet av både kjente og ukjente komponenter i fôret. Når disse dataene kombineres med genomikk, proteomikk og metabolomikk og sammenholdes med utvalgte gen- og proteinmarkører fra fisken, kan en få fram et raskere og mer presist uttrykk for hvilket fôr som gir best tilvekst og fiskehelse.

- Målet er å finne markører som gir like klare signaler om tilvekst som tradisjonell måling og veiing, det vil si vi leter etter spesifikke gen- og proteinmarkører som gjenspeiler vekst, sier Skjervold.

Fiskens ”vekstmeter”

Det er et møysommelig arbeid, og det er ikke lett å lete i blinde. Derfor har Ewos startet med å se på kjente gener som de vet er viktige for muskeldannelse, og har studert disse i sammenheng med ulike fôrkomponenter hos forskjellige fisk.

Skjervold bruker speedometeret i bilen som en analogi for å forklare hva de gjør:

- Speedometeret i bilen måler hvor fort bilen til enhver tid kjører og det er enkelt å justere seg inn mot det optimale (fartsgrensen). Vi prøver å utvikle et ”vekstmeter” som hele tiden måler hvor fort laksen vokser i forhold til hvor fort den kan vokse.

- Med et ”vekstmeter” som måler fiskens vekst, fôrutnyttelse og helse, vil de raskere kunne kontrollere effekten av ulike råvarer og næringsstoffer og foreta nødvendige justeringer.

Det er første gang i verden at noen har gjort denne typen forsøk på å måle tilveksten hos laks eller andre husdyr.

Prosjektet er støttet av Forskningsrådets programmer for havbruk og funksjonell genomforskning.