– Genmodifisert laks vurderes for snevert

Den genmodifiserte laksen AquAdvantage vokser mye raskere enn vanlig laks, hevder AquaBounty. Foto: AquaBounty Technologies

En ny type laks kan bli det første genmodifiserte dyret som blir tillatt å selge som mat til mennesker.

Forskere er imidlertid sterkt kritiske til det amerikanske mattilsynets behandling av saken.

I USA er det amerikanske mattilsynet (Food and Drug Administration - FDA) i ferd med å sluttbehandle en søknad om tillatelse til å selge genmodifisert (GMO) laks på det amerikanske markedet. Bak søknaden står det Massachusetts-baserte selskapet AquaBounty Technologies.

Les også: Kontroversiell genmodifisert laks 27.10.2010

– En for snever prosedyre

– Prosedyren som brukes for å beslutte om laksen skal bli godkjent er den samme som brukes når medisiner skal godkjennes. Food and Drug Administration (FDA) baserer avgjørelsen på om produktet gir direkte bivirkninger og om laksen har målbare avvik fra annen laks. Det er en veldig snever prosedyre, sier Frank Asche, professor i økonomi ved Universitetet i Stavanger (UiS), i en pressemelding fra UiS.

– Den tar ikke hensyn til de viktigste effektene av en godkjenning av den genmanipulerte laksen, sier Asche om prosedyren.

Professor Atle Guttormsen. Foto: Håkon Sparre / NMBU Professor Atle Guttormsen. Foto: Håkon Sparre / NMBU - Vi ser nå en svært lettvint helse- og miljøvurdering av GMO-laks for konsum i USA. Vurderingen omfatter ikke markeds- eller folkehelseeffekter på samfunnsnivå, men nøyer seg med å se på virkningen for en enkelt forbruker, hevder professor Atle Guttormsen ved Universitetet for miljø- og biovitenskap, UMB.

– Dermed får man ikke vite om genlaksen bedrer folkehelsen samtidig som den er økonomisk og økologisk bærekraftig, utdyper professor Guttormsen i en pressemelding fra UMB.

– FDA ser selvfølgelig på mattrygghet og miljø. Det gjør de ved å se på en enkelt laksefilet for så å vurdere om den er trygg, og om risikoen for allergi etc. er akseptabel. Det er denne vurderingen jeg mener er alt for snever, sier Guttormsen.

Artikkel i Science

Asche og Guttormsen er to av forfatterne av artikkelen «Genetically Modified Salmon and Full Impact Assessment» som ble trykket i det vitenskapelige tidsskriftet Science 19. november. Her trekker forskere fram flere forhold Food and Drug Administration bør ta hensyn til når de avgjør om den genmodifiserte laksen bør bli lovlig.

I tillegg til Asche og Guttormsen er det Martin D. Smith og Jonathan B. Wiener som har skrevet artikkelen. Smith og Wiener er ansatt ved Duke University i North Carolina.

– Bedre folkehelse

Professor Frank. Asche. Foto: UiS Professor Frank. Asche. Foto: UiS Forskerne vektlegger at Food and Drug Administration må ta hensyn til effektene det kan gi om laksen godkjennes. De peker på mulige positive effekter, som bedre folkehelse, og mulige negative effekter, som ekstra miljøpåvirkning.

Formålet med å modifisere genetikken til laksen er å få den til å vokse raskere. Det vil gi lavere produksjonskostnader, slik at det kan produseres mer av laksen og den kan selges billigere.

– Historien viser at lavere priser fører til at flere spiser laks. Det er dokumentert at konsum av laks har en positiv helseeffekt, påpeker Asche.

– Dermed må myndighetene vurdere om risikoen ved å spise genmodifiset laks for den enkelte forbruker er mer ”negativ” en den ”positive” helse-effekten for hele befolkningen sett under ett. Det tar ikke FDAs vurdering hensyn til, mener Guttormsen

– Miljøgevinst

Om flere bytter ut storfekjøtt med laks kan det gi en miljøgevinst.

– Hvis folk bytter ut rødt kjøtt med laks, vil de fleste mene at det er positivt. For eksempel har storfekjøtt et stort klimaavtrykk. Det kreves mer energi å produsere det enn laks. Hvis genetisk modifisert laks utkonkurrerer de rette produktene, vil det kunne gi en miljøgevinst, sier Guttormsen.

Genmodifisert mat kan føre til økt matproduksjon fordi produksjonskostnadene reduseres. På den måten kan genmodifisert mat være med på å bekjempe sult i den tredje verden, påpeker forskergruppen.

– Miljøutfordringer forsterkes

FDA tar ikke hensyn til at økt produksjon av laks kan føre til større miljøbelastning enn i dag, understreker forskerne.

Dagens oppdrettslaks bidrar i dag til betydelige miljøutfordringer gjennom utslipp, interaksjon med villaks og spredning av parasitter, og utfordringene vil forsterkes med genmodifisert laks, mener forskerne.

– Utfordringene vi har med oppdrettslaks i dag vil forsterkes. Andre bekymringer er uante helseeffekter av genmodifisert mat. Genmodifiserte dyr gir dessuten høyere risiko enn genmodifiserte planter fordi de kan spre seg fortere, sier Asche.

– Helhetlig miljøvurdering nødvendig

FDAs har i sin vurdering er det sett på rømmingsfare. Også her ønsker Guttormsen å se ”totalbildet”.

– Dersom genmodifisert laks kan gjøre det mer lønnsomt å produsere laks på land, kan denne laksen flytte en del av produksjonen over til landbaserte anlegg med redusert rømningsfare som resultat, forklarer Guttormsen.

Han understreker samtidig at dette kun er et eksempel. Så langt er landbasert produksjon fortsatt svært kostbart. 


– Bryter en barriere

Dersom laksen blir godkjent i USA, kan det få konsekvenser for matkonsumet i Norge.

– En godkjenning av den genmodifiserte laksen, vil bety at det brytes en barriere, og at det i løpet av årene framover vil bli lovlig med andre genmodifiserte dyrearter, også pattedyr, påpeker Asche.

Dersom produksjon av genmodifsert mat øker, vil det bety høyere innhold av slike produkter i varer Norge importerer, mener han.

I 2009 var 77 prosent av soyaen som ble produsert i verden genmodifisert. Soya brukes til mange formål, for eksempel matolje, melk, mel og kjøtterstatning.

Hele to tredjedeler av all ferdiglaget mat inneholder en soyabasert ingrediens, ifølge Bioteknologinemnda.

– Det er per i dag ingenting som tyder på at det vil bli lov å omsette genmodifiserte dyr i Norge. Likevel vil produksjon av genmodifiserte dyr i andre land bety større innhold av genmodifiserte ingredienser i produkter vi importerer, sier Asche.