– Havbruksnæringen tar miljøansvar

Havbruksnæringen bretter igjen opp ermene for å løse sine miljøutfordringer.

– Gode miljøforhold gir de beste produksjonsforhold og dermed høykvalitets sjømat, sier administrerende direktør i FHL, Geir Andreassen.

Havbruksnæringen har hatt en rivende utvikling siden starten for 40 år siden. I samme periode har miljøkravene til all aktivitet økt betydelig, det samme har skjedd for havbruksnæringen. Næringsaktørene er underlagt et svært strengt regelverk og forholder seg daglig til over 60 lover og forskrifter.

Havbruksnæringens videre utvikling forutsetter fortsatt fokus på bærekraft i både drift og bruk av naturressurser. De siste ukers utspill fra flere hold har satt søkelyset på norsk lakseproduksjon. Geir Andreassen understreker at sjømatnæringen arbeider målrettet for å bli stadig bedre, samtidig som det produseres sjømat til millioner av forbrukere over hele verden.

– Ingen kan hevde at havbruksnæringen ikke tar miljøansvar. Næringen har jobbet målrettet i mange år med en rekke forhold. Det siste året har det vært en historisk stor innsats for å håndtere lakselus. Historien har vist at godt samarbeid mellom bedrifter, myndigheter og verdensledende fagmiljøer har klart å løse store utfordringer, sier Andreassen i en pressemelding.

– Men næringen kan bli bedre på flere områder, og vi leter hele tiden etter bedre løsninger. Samtidig er det viktig å forstå at enkelte oppgaver ikke kan løses over natten og derfor krever langsiktig, systematisk innsats, understreker han.

Les også: – Auka innsats mot lakselus 26.11.2010

Økende popularitet

Norske sjømatprodukter blir stadig mer populært. I år vil omsetningen av sjømat fra Norge nærme seg 50 milliarder kroner.

– I dag starter store deler av sjømattilførselen til Europa og andre nasjoner i norske fjorder og kystområder. Havbruksnæringen skaper i dag 20 000 arbeidsplasser. Skal vi utvikle oss videre, må det selvsagt skje på en gjennomtenkt måte. Omgivelsene forventer at havbruksnæringen opptrer ansvarlig. Mange hensyn må tas – både forhold knyttet til miljø, fiskehelse, fiskevelferd, sysselsetting og tilførsel til markedene, sier Andreassen.

Lusekoordinering

Ulike fagmiljøer og miljøorganisasjoner har viet stor oppmerksomhet til havbruksnæringen den siste tiden. Næringen er svært lydhør til konstruktive innspill, forsikrer Andreassen:

– Alle tiltak som kan styrke og bedre den svært viktige sjømatproduksjonen hilser vi velkommen, sier Andreassen.

Lusesituasjonen langs deler av kysten er et godt eksempel på dette. Næringens nasjonale bekjempelsesprosjekt koordinerer et tett samarbeid i 16 regioner langs kysten. Også i områder som ikke har luseproblem slutter bedriftene opp om bekjempelsesarbeidet. Da villaksen vandret ut av elvene til havet i vår, var det svært lave lusenivå i havbruksanleggene, og bedriftene oppfylte dermed den første målsettingen som både næring og myndigheter hadde satt. Samme mål gjelder for kommende vår. På lang sikt er målet å etablere en mer robust lusebekjempelse som i minst mulig grad er avhengig av legemiddelbruk.

– Lusesituasjonen er fortsatt utfordrende, men det arbeides godt med forbedringstiltak, forskning og utvikling på en rekke områder. Denne uken kunne Havforskingsinstituttet fortelle at en lykkes i arbeidet med å kartlegge lakselusas arvestoff. Det kan brukes til å utvikle nye medikamenter og vaksine. Parallelt er det kommet svært lovende resultater i forsøk med oppdrett av leppefisk, forteller Andreassen.

Les også: Lakselusens arvestoff er sekvensert 26.11.2010

Ansvarlighet

Denne høsten fyller norsk havbruksnæring 40 år. Siden de første prøveforsøkene ble startet opp på Hitra i Sør-Trøndelag, har utviklingen vært formidabel. Historien viser og at næringen kan løse utfordringene man har møtt underveis.

– En kan bare se på antibiotika som i dag praktisk talt ikke benyttes i lakseproduksjonen. Det hadde ikke være mulig dersom en ikke hadde jobbet systematisk med vaksineutvikling og systematisk smitteforebygging, sier Andreassen.

Rømming er annet eksempel.

– Vi har dessverre hatt noe økt rømning hittil i år, det er svært beklagelig. De siste årene har imidlertid rømmingstallene blitt redusert og mengden rømt laks som fiskes i sjø og elv har heldigvis gått ned. Jeg er overbevist om at det også er mulig å gjøre mer på dette området. Vi har som kjent en nullvisjon. Næringsaktørene gjør sitt ytterste hver dag for å komme dit, sier Andreassen.

FHL bidrar med å initiere forskningsprosjekter og formidle oppdatert kunnskap til havbruksbedriftene. De neste kursene i rømmingssikring arrangeres av FHL i januar 2011.