Oppdrettsanlegg kan redde villfiskstammer, konkluderer SINTEF, NINA og Nofima i en vitenskapelig artikkel.
SINTEF Fiskeri og havbruk, NINA og Nofima publiserte i januar en artikkel i Public Library of Science tidsskriftet PLoS ONE som gir oss bedre forståelse av hvordan Norges lakseanlegg langs kysten påvirker ville sei- og torskepopulasjoner.
Større kropp og lever på villfisk nær oppdrettsanlegg
Oppdrettsanlegg er utbredt langs Norges kyst og de er godt kjent for å være attraktive for villfisk. For å undersøke hvordan vill torsk og sei ble påvirket av lakseoppdrett, sammenlignet Tim Dempster fra SINTEF Fiskeri og havbruk og hans medforfattere dietter, tilstand og parasittlaster mellom fisk fanget nær 9 forskjellige anlegg for oppdrett av laks, og kontrollfisk fanget fra områder uten lakseanlegg 9 steder langs hele kyst-Norge.
Studiene viste at oppdrettsanlegg hadde en klar effekt på kvaliteten og kvantiteten på villfiskdietten, siden fisk som oppholdt seg rundt anleggene vanligvis hadde dobbelt så mye mat i magen som kontrollfisken. Denne økte tilgangen på mat førte til at fisk som levde nær oppdrettsanlegg hadde større kropp og leverstørelse enn kontrollfisken. Parasittmassen på villfisk fanget nær anlegg var også forskjellig fra kontrollfisk, med økt mengde eksterne parasitter som mobil og festet lakselus, men lavere interne parasitter, slik som kveis. Men høyere antall lakselus hadde liten effekt på fiskens allmenntilstand siden den økte tilgangen på mat betød at villfisken totalt sett hadde bedre vilkår.
– Torsk og sei drar nytte av oppdrettsanlegg
Den tradisjonelle målingen av fiskens tilstand som forfatterne utførte, ga ingen holdepunkter for at oppdrettsanlegg er dårlige leveområder for villtorsk og sei på kort sikt. Kosthold og tilstandsdata tyder på at vill sei og torsk drar nytte av tilknytning til oppdrettsanlegg, gjennom tilgang til større mengder mat. Og en bedre tilstand hos fisken kan bety forbedret gyting.
SINTEF presiserer, i en egen kommentar, at forskningen omhandlet de biologiske påvirkningene hos villfisk som lever i nærhet av oppdrettsanlegg. Forskerne har ikke vurdert den fysiologiske kvaliteten på fisken, med tanke på hvor egnet den er til konsum.
– Lakseoppdrett kan bidra til å øke torskebestanden
Forfatterne konkluderer med at siden tilstanden hos vill sei og torsk er forbedret av å leve nær oppdrettsanlegg, eksisterer det en mulighet til å begrense fiske av disse artene rundt lakseoppdrettsanlegg hvor de er samlet og sårbare for fiske. På denne måten kan lakseoppdrett bistå i å øke torskebestanden i sørlige norske farvann. Arealbegrensninger mot fiske vil kunne gi en mulighet for torsken å utnytte de forbedrede vilkårene den får ved å leve i tilknytning til oppdrettsanlegg ved å øke sin gytesuksess.
– Andre forhold bør undersøkes
Samtidig peker forfatterne på at andre negative effekter er mulig og bør undersøkes nærmere.
– Vi må gå dypere inn i interaksjonen mellom villfisk og lakseoppdrett for å teste effekter som bare kan påvises med langtidsstudier, sier Dempster.
Mens villfisk rundt oppdrettsanlegg ser ut til å være ved god helse, er deres fysiologi endret på grunn av at de spiser på spillfôr fra oppdrettsanlegg. Hvilke langsiktige virkninger dette kan ha på fysiologiske prosesser, eggproduksjon eller egg og larvekvaliteten på vill torsk og sei er fortsatt ukjent. På samme måte kan man bare finne svar på om lakseoppdrett forstyrrer naturlig gyting, migrasjoner eller atferd med langsiktig forskning.
Den fullstendige vitenskapelige artikkelen «Proxy Measures of Fitness Suggest Coastal Fish Farms Can Act as Population Sources and Not Ecological Traps for Wild Gadoid Fish» kan lastes ned gratis fra PLoSone sine nettsider.
