Lakselusens genom blir tilgjengelig

Det åpnes nå for at sekvensdataene fra kartleggingen av lakselusgenomet skal kunne tas i bruk også av andre forskningsmiljø.

Lakselusens genom er sekvensert og foreløpige analyser er gjennomført. Sekvensdataene er en viktig ressurs i arbeidet med å utvikle vaksiner og kjemiske avlusningsmidler.

Fiskeri- og havbruksnæringens forskningsfond (FHF) finansierte store deler av arbeidet med å kartlegge lakselusens genom (arvestoff), skriver FHF i en pressemelding. I november 2010 gjorde forskerne det kjent at genomsekvenseringen var ferdig, og de første analysene tilgjengelige.

Les også: – Viktig steg i kampen mot lakselus 01.12.2010
Les også: Lakselusens arvestoff er sekvensert 26.11.2010

Gjøres tilgjengelig

Bak prosjektet står Havforskningsinstituttet, Universitetet i Bergen, Max Planck Instituttet for Molekylær Genetikk, Uni Research AS, Marine Harvest ASA og FHF.

Partene har besluttet å gi anledning til at alle forskningsmiljø skal få søke i resultatene av de innledende analysene. Dermed vil alle aktuelle forskningsmiljø få tilgang til en viktig ressurs som vil lette fremtidig forskning på tiltak man kan ta i bruk mot lakselus.

Samtidig ble det informert at tilgangen til resultatene ikke blir fritt tilgjengelig for hvem som helst, men er belagt med noen restriksjoner som er etablert for å sikre sekvenseringspartenes vitenskapelige interesser. Prosjektleder Rasmus Skern-Mauritzen fra Havforskningsinstituttet, forklarer at tilgangen til genomdataene vil være passordsbelagt, og at en avtale om tilgang må signeres på forhånd.

– Vi ønsker jo først og fremst at sekvensdatene skal brukes til videre forskning, og derfor kan alle relevante aktører som ønsker mer informasjon om dette, kontakte oss, sier Skern-Mauritzen.

Sparer verdifull tid

Med mer informasjon om lakselusens arvestoff vil forskere og industri kunne fordype seg videre i å finne nye metoder for å bekjempe denne parasitten. At denne informasjonen blir tilgjengelig for et bredere lag av forskningsmiljøet vil også forhåpentligvis føre til at man sparer verdifull tid i videre utvikling av avlusningsmetoder.

Fagsjefen for FHFs forskning innen havbruk, Kjell Maroni, sier seg veldig fornøyd med utviklingen.

– For norsk og internasjonal laksenæring er dette en milepæl, og det er store muligheter for at åpen tilgang til lakselusgenomet vil føre til økt konkurranse og raskere utvikling av nye metoder for kontroll av lus, sier Maroni.

Selve arbeidet med å kartlegge lakselusens arvestoff (genom) er kommet så langt at deler av resultatene allerede er i bruk, og med denne nye kunnskapsbasen har man fått bedre forutsetninger til å utvikle nye vaksiner og nye medikamenter mot lakselus.

– FHF har finansiert dette arbeidet fordi vi nettopp ville være med på å bidra til at kunnskapen man nå sitter inne med kan bli et verktøy for videre forskning, som igjen skal finne metoder for å kontrollere lakselus. Vi håper det detaljkartlagte genomet vil åpne muligheter som gjør at vi bedre kan forstå hvordan lus og laks påvirker hverandre. Når vi forstår dette fullt ut, vil det bidra mye til rask fremgang i forskningen som vil gjøre oss i stand til å bekjempe lakselus, konstaterer Maroni.

Globalt synlig forskning

Kartleggingen av lakselusens genom bestod av å dele opp arvestoffet i biter, bestemme bestanddelenes rekkefølge innenfor hver enkelt bit - såkalt sekvensering - og til slutt rekonstruere det komplette arvestoffet. Forskere i Norge klarte i fjor å kartlegge torskens genom, og man venter nå bare på at laksens genom også blir sekvensert, noe som skal skje i løpet av året hvis alt går som det skal.

Når det gjelder forskning på disse områdene er Norge godt synlig globalt, og det knyttes store forventninger til hva denne kunnskapen kan bidra med i kampen mot lakselus. Da lakselusgenomet ble sekvensert i fjor uttalte Rasmus Skern-Mauritzenat: - Årsaken til at vi får bra resultater sammenlignet med andre prosjekter det er naturlig å sammenligne med, er sannsynligvis blant annet at vi har sekvensert lakselus med sterkt redusert genetisk variasjon. Det å utelate den genetiske variasjonen i sekvenseringen har ingen uheldige sider da variasjonsaspektet ivaretas gjennom andre prosjekt.