Ingen trodde det var mulig å ale opp laks i undervannsmerder. Men ny forskning CREATE i Trondheim, viser at det er mulig med periodisk oppdrett i slike merder.
Forskningen fra Senter for havbruksteknologi (CREATE) kan også bli verdifull i kampen mot lakselus og alger, skriver Norges forskningsråd i en pressemelding.
Ble stresset etter fire måneder
Laksen har en svømmeblære som gjør at den må ha tilgang til luft for å regulere seg selv. Ingen har imidlertid visst hvor sjelden den trenger luft. Det kartlegger nå CREATE, et av Sentrene for forskningsdrevet innovasjon (SFI) som ble opprettet med Forskningsrådets støtte for tre år siden.
– Vi hadde laks i nedsenkede merder i 17 dager. Den svømte litt fortere enn normalt fordi den ble litt tyngre, men den virket ikke stresset. Vi testet også ut smertegrensen for hvor lenge laksen kan være under vann sammenhengende. Etter fire måneder ble den veldig stresset, sier senterleder for CREATE, Arne Fredheim.
Forskerne ser for seg at dersom man hever merdene med jevne mellomrom slik at laksen får tilgang til luft, vil man kunne ha de nedsenket i lange perioder om gangen.
– Men dette må det forskes mer på før vi kjenner grenseverdiene godt nok, sier Fredheim.
Nedsenkede merder kan være en fordel for eksempel ved storm, algeinvasjon eller lakselusangrep. Mye tyder på at denne metoden også kan effektivisere bruken av medisin mot lakselus.
Fiskevelferd
CREATE jobber med forskning og teknologi i det som kalles matfiskfasen i oppdrett av fisk. Det er den fasen der fisken fôres opp i merder.
– Forskningen må skje i grenseland mellom teknologi og biologi, og dette samspillet er veldig viktig. Vi ser for eksempel på hva temperatur, saltholdighet og oksygennivå i vannet har å si for fiskeadferd og fiskevelferd. Vi bruker denne basiskunnskapen som premiss for teknologiutviklingen, sier Fredheim.
Pål Lader er en av seniorforskerne tilknyttet senteret. I prosjektet «Cage Environment» har forskere i CREATE sett på hypoksi, oksygeninnhold i vannet, og funnet viktige grenseverdier for fiskevelferd. Forskerne har også fått et godt bilde av hvordan vannet strømmer gjennom en merd. Selv om alle oppdrettsanlegg blir lagt til steder med mye naturlig strøm i vannet, blir det likevel til tider for lite oksygen i vannet. Da får fisken problemer med å fordøye maten.
– Vi har laget modeller for hvor stor vannstrøm du trenger i forhold til merdstørrelse og fisketetthet. I tillegg har vi sett på hvordan vannstrømmen blir påvirket av fiskens adferd. De svømmer ofte i sirkel og spiralbevegelsene skaper en oppadgående strøm i vannet, sier Lader.
Skal bli mer internasjonale
En av senterets viktigste forskningspartnere er en forskningsgruppe ved University of New Hampshire i USA. Samarbeidet har avstedkommet flere gjesteforskeropphold og mye spennende prosjektaktivitet.
– Nå ønsker vi å etablere et internasjonalt Advisory Board og invitere internasjonale forskere til å bli med. Heldigvis har vi forskere fra seks land tilknyttet CREATE, noe som skaper en svært positiv dynamikk, sier Fredheim. Det er for tiden 20 forskere, 11 doktorgradsstudenter og to post doc-er tilknyttet senteret.
Fakta om CREATE
SINTEF Fiskeri og havbruk AS er vertsinstitusjon for CREATE. Senteret har i utgangspunktet finansiering i åtte år fra 2007 til 2014. Budsjettet er på 20 millioner kroner i året, der 10 millioner kroner kommer fra Forskningsrådet. Senteret har tre industripartnere som alle er ledende leverandører av oppdrettsutstyr: AKVA Group ASA, Egersund Net AS og Erling Haug AS. De mest sentrale forskningspartnerne i CREATE er SINTEF Fiskeri og havbruk AS, Centre for Ships and Ocean Structure ved NTNU, Institutt for teknisk kybernetikk ved NTNU, Nofima AS og Havforskningsinstituttet. (Kilde: Forskningsrådet).
