HORDALAND: Tre av fire gytefisk i Etneelva i fjor høst var rømt oppdrettslaks.
Dette viser hva som kan skje i mange elver dersom oppdrettsnæringen får vokse uten at rømningsproblemet blir løst, mener Direktoratet for naturforvaltning (DN).
Etneelva har gjennom mange år hatt et stort innslag av rømt fisk. Før villaksen startet gytingen i fjor høst, fanget Etne elveeigarlag rømt oppdrettslaks blant annet med kilenøter i sjøen, og dykkere og garn i elva. Arbeidet ble gjennomført i samarbeid med Havforskningsinstituttet, og med assistanse av Uni Miljø. Forskernes innsats var finansiert av Fiskeridirektoratet. I tillegg la 54 personer fra Etne ned 1589 dugnadstimer.
– Et skremmende høyt innslag
Resultatet ble 661 fangede rømlinger. Det utgjorde 75 prosent av all laks som ble funnet i denne perioden, skriver DN i en pressemelding.
Til tross for den store innsatsen tidlig på høsten, observerte dykkere fra Uni Miljø fortsatt 302 rømte laks i Etneelva ved inngangen til gyteperioden. Det utgjorde 38 prosent av fisken i elva.
– Dette er et skremmende høyt innslag av rømt laks i et nasjonalt laksevassdrag. Laksebestandene i slike vassdrag skal ha ekstra beskyttelse, men her lykkes vi definitivt ikke. Med slike mengder rømt laks tar det kun kort tid før vi i realiteten har erstattet villaksen i elva med en hybridlaks, sier direktør Janne Sollie i Direktoratet for naturforvaltning (DN).
– Ikke bærekraftig
Selv om situasjonen i Etne er spesielt ille, har overvåking i en årrekke vist at andelen rømt oppdrettslaks er for høy i mange norske vassdrag, opplyser DN. Dette ble også understreket i Havforskningsinstituttets miljørisikovurdering av norsk oppdrettsnæring som ble presentert i januar i år, påpeker direktoratet.
Der vurderte havforskerne sannsynligheten for at rømt laks virker negativt inn på villaksen langs norskekysten. Kun Agderfylkene og Finnmark fikk grønt lys. Resten av kysten fra Rogaland til Troms fikk rødt eller gult lys av forskerne, heter det i meldingen fra DN.
– Med den kunnskapen vi har om problemet med rømt oppdrettslaks er det helt klart at oppdrettsnæringen ikke er bærekraftig i dag. Dersom produksjonen av oppdrettslaks får øke samtidig som rømmingene fortsetter, vil mange vassdrag kunne få problemer som nærmer seg situasjonen i Etneelva, slår DN-direktøren fast.
– Negative konsekvenser
Rømningstallene som oppdrettsnæringen oppgir til Fiskeridirektoratet har gått ned de siste årene, men fiskerimyndighetene mener det er en del urapporterte rømninger slik at de offisielle rømningstallene ikke gir et korrekt bilde av problemets omfang.
DN mener at den høye andelen rømt laks i mange lakseelver, viser at det fortsatt rømmer langt flere fisk enn det villaksen kan tåle over tid.
– Villaksstammene mister det opprinnelige arvematerialet sitt når oppdrettsfisk gyter med villaksen i elvene. Konsekvensen er færre yngel enn normalt, og at avkommet blir en hybridlaks som overlever dårligere i naturen. Det har ikke villaksstammene råd til, hevder Janne Sollie.
– Skyhøyt over tålegrensen
I forskningsmiljøene foregår det en faglig diskusjon om hvor høye andeler rømt laks en villfiskbestand kan tåle. Alle fagmiljøer er uansett enige om at nivåene i Etne ligger skyhøyt over tålegrensen, konstaterer DN.
– Ett år med mye rømt oppdrettsfisk i elvene våre ville trolig vært til å leve med. Men realiteten i alt for mange elver, er at vi har hatt for mye rømt laks gjennom mange år. Effekten av den rømte fisken samles opp over tid, slik at situasjonen blir verre og verre år for år. Vi kommer dessverre stadig nærmere det punktet der vi må slå fast at mange opprinnelige villaksstammer rett og slett er tapt, hevder Sollie.
