La frem handlingsplan mot mink

Minken truer flere fuglearter og tar betydelig mengder laksesmolt i den norske naturen.

Å rekruttere jegere er det beste våpenet i kampen mot denne fremmede og skadelige arten, mener Direktoratet for naturforvaltning, som nå har lagt frem en handlingsplan mot amerikansk mink (Neovison vison).

– Vi er helt avhengig av lokalt engasjement for å snu utviklingen, fordi mink truer mangfold og produktivitet hos flere norske arter, sier direktør Janne Sollie i Direktoratet for naturforvaltning (DN) i en pressemelding.
 
Minken ble innført til pelsdyrfarmer i Norge på 1920-tallet. Etter både å ha rømt og blitt sluppet ut, er den etablert i naturen med livskraftige bestander i alle deler av landet. Tettheten av mink er høyest langs kysten, fordi den finner mest mat der. Minken kan påvirke bestandene av byttedyrene sine på en svært negativ måte, og det ser vi særlig for sjøfugl på øyer og holmer, opplyser DN.

Mink tar både egg, unger og voksne individer, særlig av bakkehekkende fugler, og kan redusere tettheten av fisk, kreps og smågnagere.
 
- Forsvinner fra hekkeområdene  
 
Flere fuglearter har forsvunnet fra hekkeområdene sine på grunn av minken, og den utgjør en fare både for artsmangfold og produktivitet i flere områder. Dette truer også verneformålet i mange sjøfuglreservater, mener DN som derfor har DN utarbeidet en handlingsplan mot mink.
 
– Å utrydde minken fra norsk natur er umulig, men vi kan greie å bli kvitt den midlertidig fra øyer og holmer i god avstand fra land. Det er dokumentert i faktagrunnlaget til handlingsplanen, utarbeidet ved Universitetet i Tromsø, sier Sollie.

Mink tar laks og edelkreps

Minken kan redusere bestandene av edelkreps og unge anadrome laksefisk i vassdrag, konstateres det i handlingsplanen.

Særlig i små vassdrag kan mink ta betydelige mengder laksesmolt (Salmo salar) og belaste små og sårbare bestander ytterligere. Mink er også en effektiv predator på edelkreps (Astacus astacus) og kan trolig redusere bestanden betydelig, konstaterer DN. 
 
Handlingsplan mot mink - ønsker flere jegere 

Det er behov for kvantitativ kunnskap om hvordan minken påvirker viktige arter, som for eksempel ærfugl i dunvær og bestander av fisk i bekker og små elver. Denne handlingsplanen skal bidra til å målrette tiltak i leveområder for lokalt viktige arter og bestander av fisk og vilt, heter det i handlingplanen.

Ved hjelp av god og målrettet innsats vil det være mulig å senke tettheten av mink vesentlig over større områder, mener DN. Her kommer rekruttering av flere jegere og lokalt engasjement inn.

Handlingsplanen presenterer mål, handlingsmåter og hovedprioriteringer for å minske de negative effektene mink har på norsk natur. Dette spesielt i forhold til truede og sårbare arter, samt arter som er viktige for opplevelse og høsting. 
 
- Avhengig av lokalt engasjement
 
– Dette gjelder både jakt og fangst, og organisering av arealene fra grunneierne. Vi har allerede gode eksempler på at minken er borte fra sjøfuglreservater, takket være lokalt initiativ, sier Sollie.
 
Et eksempel er Buholman naturreservat i Osen kommune i Sør-Trøndelag, hvor lokale jegere og naturinteresserte allerede for ti år siden fjernet minken. Området har praktisk talt vært minkfritt siden, og hekkebestandene av sjøfugl har økt jevnt i dette verneområdet disse ti årene.
 
Handlingsplanen fokuserer også på å samle ny kunnskap, og å få den raskt ut igjen dit det gjelder, nemlig til de som gjør den lokale innsatsen. Det skal derfor jobbes aktivt og målrettet med å etablere arenaer for å bringe denne kunnskapen ut til de som utfører de praktiske tiltakene.