Fiskefôrets betydning for slaktekvalitet

Ny doktorgrad: Chris André Johnsen disputerer for ph.d.-graden med en avhandling om vekstegenskaper og filétkvalitet i relasjon til blant annet fôr og fôring.

Chris André Johnsen. Foto: Nord universitetChris André Johnsen. Foto: Nord universitetChris André Johnsen disputerer torsdag den 23. juni 2011 for ph.d.-graden ved Universitetet i Nordland (UiN) med avhandlingen: «Flesh quality and growth characteristics of farmed Atlantic salmon (Salmo salar L.) in relation to feed, feeding, smolt type and season», skriver UiN i en pressemelding.

Første disputas for ph.d. i akvakultur ved FBA

Chris André Johnsen er den første kandidaten som skal forsvare graden philosophiae doctor (ph.d.) i akvakultur ved Fakultet for biovitenskap og akvakultur (FBA) ved UiN. Fakultetet fikk godkjent sin doktorgradsutdanning våren 2009 av NOKUT. Johnsen var også den første studenten som ble uteksaminert med graden Master i akvakultur ved FBA.

Johnsen holder både prøveforelesning og disputas torsdag den 23. juni.

Knapphet på fiskemel og fiskeolje 

I dag kommer omtrent halvparten av verdens sjømat fra oppdrettsvirksomhet, og det forventes at sjømatbehovet hos en raskt voksende verdensbefolkning må dekkes fra akvakultur. I Norge har spesielt produksjonen av Atlantisk laks hatt en formidabel volumutvikling, og norsk laks er i dag en populær matfisk verden over.

Parallelt med produksjonsveksten har det vært en rivende utvikling mot mer intensive produksjonsregimer, og produksjonstiden har blitt betydelig redusert på få år. Dette er oppnådd gjennom systematisk avlsarbeid, forbedrede fôr og fôringsrutiner, økt miljøfokus, og bedret sykdomsvern.

Samtidig har tradisjonelt fiskemel og fiskeolje til formulerte fôr blitt en knapphet som i økende grad erstattes med vegetabilske alternativer.

Fiskefôrets betydning for filétkvaliteten

Hensikten med prosjektet «New Tools for Optimising Quality and Performance Management for Atlantic Salmon Reared in a Cyclic Environment» som er støttet av Norges forskningsråd, har vært å lære mer om hva som er avgjørende for å oppnå ønsket filétkvalitet hos norsk oppdrettslaks. Fôrets betydning er vektlagt, både med hensyn til sammensetning (protein- og energiinnhold), råvarebruk og fôringsstyrke.

Økt kunnskap om årsaker til kvalitetsvariasjon og forståelse for samspillet mellom biologiske virkemekanismer, vil være en forutsetning for å sikre styringsevnen mot definerte kvalitetsmål året rundt. Undersøkelsene har blitt utført under kommersielle produksjonsbetingelser for å sikre høy overføringsverdi til næringen, og i kontrollerte småskala forsøk.

I ett av fire delprosjekter har en sett på betydningen av fiskemelsnivå i fôret og kartlegger i detalj hva som er konsekvensen av å redusere fiskemelsnivået til 10 prosent av resepten. I tillegg til beviselig prosessbarhet av slike fôr, er det gjennom langtidsfôring ikke kunnet dokumenteres noen negative effekter av lavere fiskemelsforbruk på laksens tilvekst eller slaktekvalitet.

- Lakseoppdrett som netto produsent av marint råstoff

Prosjektet har også vist at ved lavere fiskemelsforbruk i kombinasjon med vegetabilske oljer og ensilasjeolje basert på sildeavskjær, vil lakseoppdrett være en netto produsent av marint råstoff, og dermed produsere minst like mye som det som forbrukes av marint fiskeråstoff - en milepæl for moderne lakseoppdrett er nådd, heter det i pressemeldingen fra UiN.

Fôr og fôringsregime for styring av slaktekvalitet

Andre resultater viser at både fôr og fôringsregimet er effektive produksjonsverktøy for styring av slaktekvalitet og ytelse, og måltidsreduksjon ser ut til å være det mest lovende verktøyet for reduksjon av fettinnhold, og muligens filétspalting, siden dette ikke går på bekostning av tilveksthastigheten. Fastere filét er en ettertraktet kvalitetsegenskap som er betydelig påvirket av både bindevevsstyrke og muskelcellestruktur.

Konsentrasjonen av ikke reduserbare kollagen kryssbindinger, kjent under navnet hydroxylysyl pyridinoline (PYD), er den enkeltkomponenten i bindevevet som er desidert viktigst. PYD har dermed et stort potensial til å forbedre laksens teksturegenskaper og bør derfor tillegges vesentlig mer oppmerksomhet i fremtidige forskningsprosjekter.

Veiledere for Chris A. Johnsen har vært professor Christel Solberg (UiN), dr. Ørjan Hagen (UiN) og dr. Eldar Åsgard Bendiksen (BioMar AS).

Prøveforelesning og disputas

Tittel på prøveforelesningen: «Challenges and opportunities related to application of artificial light during sexual maturation in commercial Atlantic salmon production, with special attention to behaviour, physiology and growth dynamics».  

Tid/sted for prøveforelesningen: Torsdag 23. juni, kl. 10.00 (aud. 12)

Tittel på avhandlingen: «Flesh quality and growth characteristics of farmed Atlantic salmon (Salmo salar L.) in relation to feed, feeding, smolt type and season».  

Tid/sted for disputas: Torsdag 23. juni, kl. 12:00 (aud. 12)

Medlemmer i bedømmelseskomiteen er:
•  Dr. Ocativo López Albors (University of Murcia, Spania)
•  Prof. Ragnar Nortvedt (prof. II, UiB)
•  1.am. Marit Bjørnevik (UiN)

Personalia
Chris André Johnsen er oppvokst i Ibestad kommune og utdannet Master i akvakultur (2006) fra Høgskolen i Bodø, nå Universitetet i Nordland (UiN). Fra 2007 har han vært ansatt som doktorgradsstipendiat ved Fakultet for biovitenskap og akvakultur (FBA) ved UiN på et fireårig forskningsprosjekt i samarbeid med BioMar AS, Universitetet i Göteborg, Gildeskål Forsøksstasjon AS og Norges forskningsråd (NFR).