– Oppdrett av fisk er i dag en stor trussel mot villaksen, og oppdrettsvirksomheten vil kunne utrydde hele bestander hvis utviklingen får fortsette, mener Direktoratet for naturforvaltning.
DN fraråder derfor vekst i næringen og anbefaler skjerpede miljøkrav for tildeling av konsesjoner.
– Oppdrett av fisk er i dag en stor trussel mot villaksen. Beregninger viser at det i dag kun er Trøndelag og Finnmark som har relativt lite rømt laks i gytebestandene, sier direktør Janne Sollie i Direktoratet for naturforvaltning (DN).
Vil skjerpe miljøkravene
DN fraråder videre vekst i næringen og ber fylkesmennene skjerpe miljøkravene for tildeling av konsesjoner.
– Antall oppdrettslaks i elvene har vært kronisk høyt de siste 20-30 årene, og i 2008 var det gjennomsnittlige innslaget av rømt oppdrettslaks i 39 overvåkede vassdrag på 16,3 prosent. Selv fem prosent oppdrettslaks i et vassdrag er for mye og bidrar til å ødelegge laksestammer på sikt, mener DN.
Regjeringen har slått fast at norsk havbruksnæring skal drives på en bærekraftig måte, og at miljø er et grunnleggende premiss for videre utvikling og vekst.
– Næringen er ikke bærekraftig i forhold til villaks i dag. Innslaget av rømt oppdrettslaks i elvene er en så stor trussel at den alene kan utrydde bestander av villaks, sier Sollie. Fortsetter dagens utvikling er det kun i enkelte vassdrag i Trøndelag og Finnmark en vil finne villaks i 2100. På Vestlandet er situasjonen særlig kritisk, sier Sollie.
– Laksehybrider overtar elvene
– På sikt vil rømt oppdrettslaks, som blander seg med ville laksebestander, føre til at den ville bestanden utslettes. Den blir erstattet av en hybrid som er mer ensartet enn dagens varierte og tilpasningsdyktige villaksstammer. Undersøkelser viser at for mye oppdrettsfisk i vassdragene fører til betydelig lavere smoltproduksjon og overlevelse fram til fisken blir gytemoden, mener DN.
Til tross for relativt store variasjoner i rapporterte rømninger fra år til år, har innslaget av rømt fisk på gyteplassene vært tilnærmelsesvis stabilt de siste ti årene. Antall rapporterte rømninger gikk markant ned i 2007 og 2008, sammenlignet med rekordårene 2005 og 2006. Heller ikke det førte til lavere forekomst av oppdrettsfisk på gyteplassene, i følge Sollie.
– Dette viser at det fortsatt er altfor mye rømt oppdrettslaks i norske elver, til tross for reduserte rømningstall, sier Sollie.
Videoovervåking av laks
I fjor ble det gjennomført videoovervåking av laks, sjøørret og sjørøye i Lakselva på Senja. Av det totale innsiget på 532 laks til vassdraget, var 41,9 prosent av disse oppdrettslaks. Resultatet blir knyttet til en rømning av oppdrettslaks i nærheten av elva i juni samme år.
Etter DNs vurdering skal endringer i akvakulturvirksomhet ikke føre til økt, men snarere redusert påvirkning på vill laksefisk. Det fremgår av forskrift av 22. juni 2009 om særskilte krav til akvakulturrelatert virksomhet i eller ved nasjonale laksevassdrag og nasjonale laksefjorder, om hva som kan tillates av oppdrett av laksefisk i nasjonale laksefjorder.
Fraråder vekst i oppdrett
I regioner der det jevnlig forekommer rømt oppdrettsfisk på gyteplassene i elvene om høsten, anbefaler DN at Fylkesmennene fraråder etablering eller endringer dersom dette vil føre til økt påvirkning på ville laksebestander. Det samme gjelder for områder der det jevnlig er forhøyet påslag av lakselus på utvandrende laksesmolt, sjøørret eller sjørøye. Tålegrensene for påvirkninger fra oppdrettsvirksomhet hos villfisk skal i alle tilfeller ikke overskrides.
I et brev til Fiskeridirektoratet anbefaler DN at produksjonen i norsk lakseoppdrett ikke bør økes på nåværende tidspunkt. Næringen må få bedre kontroll over situasjonen med rømt fisk i vassdragene, og utvikle en steril oppdrettslaks før nye konsesjoner blir innvilget, mener DN.
