Nordlaks kunne ansatt over 60 nye medarbeidere i anlegget på Børøya, hvis bare regelverket tillot mer biomasse, mener Nordlaks.
I dag går filetfabrikken med bare ett skift, mot tidligere to. Maksimalt tillatt biomasse (MTB) er i dag satt til 780 tonn.
– Man kan ikke ha mer enn 780 tonn laks stående i sjøen per konsesjon. Når sjøtemperaturen er høy om sommeren fører det til stor vekst hos laksen, og da må man slakte for fullt, så man ikke bryter grensa. Dermed har man for lite laks igjen utpå høsten og vinteren, når etterspørselen i flere markeder stiger, og det ikke er tilvekst hos fisken på grunn av lav sjøtemperatur, mener Nordlaks.
– Vi pøser ut fisk nå, og så klarer vi ikke å forsyne markedet til vinteren. Skal man utvikle næringa, kan man ikke forsyne markedet på denne måten, sier Inge Berg, som er eier og administrerende direktør i Nordlaks-konsernet, til Bladet Vesterålen.
– Det er livsfarlig å få så store faste kostnader når man må stå i ro så store deler av året. Vi er i ferd med å bli ei sesongnæring. Du får ikke fremmet bearbeiding på denne måten, sier Berg til bladet.
Han mener at det vil være umulig å få mer av den norske laksen bearbeidet i Norge hvis ikke reglene legger til rette for mer stabil produksjon gjennom året.
– Ingen bygger en filetfabrikk for å slakte noen få måneder i året. Hadde Arbeiderpartiet forstått konsekvensene av det de gjør, ville de ikke ha gjort det, mener Berg, som overfor bladet understreker at han ser på MTB-reguleringen som et viktig miljø- og veterinærfaglig redskap på den enkelte lokaliteten.
– Men når det brukes til å begrense produksjonen på konsesjonsnivå, blir det galt, sier Berg til bladet.
Bladet stiller for øvrig ikke spørsmål ved om Nordlaks selv kunne bidratt til et jevnere uttak av slaktefisk, ved for eksempel å redusere utsettet av smolt, eller ved å gjøre andre tiltak. MTB regelen er som kjent en maksimalbegrensning, og ikke en minimumsbegrensning.
