Modellerer smittefare

Del saken

Veterinærinstituttet har i samarbeid med Norsk Regnesentral utviklet en modell som har vist at HSMB, PD og ILA spres ulikt.

Modellen gir nå grunnlag for å kalkulere inn stadig flere faktorer av betydning for smittespredning og gjøre mer avanserte beregninger for smitteveier og -risiko for den enkelte sykdom.

− For å bekjempe forskjellige sykdommer og hindre spredning, må vi vite hvordan de smitter. Det er helt avgjørende for å kunne rette inn tiltak som kan hindre videre spredning, sier Peder Jansen som forsker på epidemiologi ved Veterinærinstituttet.

− Ta for eksempel det grunnleggende spørsmålet om smittespredning hovedsakelig skjer vertikalt, det vil si at smitte overføres fra foreldre til avkom, eller om den skjer ved at mottagelige individ kommer i smittekontakt med smittsomme individ, såkalt horisontal smittespredning. Dette er viktig å vite fordi det fordrer totalt forskjellige tiltak for å hindre smittespredning, poengterer Jansen i en pressemelding.

− Den mest effektive bekjempelsen av sykdommer som smitter vertikalt, vil innebære å identifisere og eliminere potensielle smittebærende foreldrefisk. For horisontalt smittede sykdommer må tiltak rettes inn mot bekjempelse av smitte lokalt for å hindre videre smittespredning. Dette siste ligger eksempelvis til grunn for at Norge er delt i to soner når det gjelder bekjempelse PD, sier han.

Les også: - Flere skritt frem etter virusidentifisering 12.08.2011
Les også: Jakter på bedre smittehåndtering 12.08.2011

Sannsynliggjør smittevei

− Så, hvordan sannsynliggjør vi betydningen av den ene eller andre smittevei? Her kombinerer vi data fra databasene ved instituttet. Vi ser på forekomst av sykdom og smitte i tid og rom med data fra oppdrettsnæringen om bestander av fisk, for eksempel hvor bestandene til en hver tid finnes, bestandsstørrelse med mer, sier Jansen.

− På den måten vet vi hvor det til enhver tid finnes fisk som kan bli syke og hvor sykdom faktisk opptrer. Gjennom dette kan vi konstruere modeller for smittespredning og bruke data til å teste hvor godt den ene eller andre smittevei forklarer sykdomsforekomst i tid og rom, forklarer Jansen.

Sammenlignet spredningsmønster av PD, ILA og HSMB

− Dette har vi blant annet gjort i en sammenlignende studie av forekomst av PD, ILA og HSMB. Felles for alle disse sykdommene var at risikoen for sykdomsutbrudd økte i en bestand når det var sykdomsutbrudd i nærheten. Dette tyder på lokal smittespredning og at kort sjøavstand mellom anlegg gir økt risiko for spredning, sier Jansen 

− Men vi fant også forskjeller. Eksempelvis kunne lokal smittespredning mellom naboanlegg forklare praktisk talt all smittespredning av PD, mens for ILA forklarte dette bare en mindre andel av alle utbrudd, forteller Jansen.

Nytteverdi av modeller

Han forklarer at videreutvikling av disse modellene, for eksempel ved å ta inn slektskapsanalyser av ILA virus, senere har bidratt til sikrere forklaringer med hensyn til spredning av dette viruset.

− Spredningsmodeller er et nyttig og viktig verktøy ikke bare for å kunne forstå infeksjonsprosesser men også eksempelvis for å simulere effekter av vaksine, relokalisering av anlegg og nedslakting av smittet fisk, avslutter Peder Jansen. 

Les også: Stor oppslutning om PD-tiltak 23.05.2011
Les også: Vil bekjempe sykdom med helhetsblikk 19.05.2011