Hvordan en kan forebygge og redusere tap er gjennomgangstema for årets internasjonale konferanse om biosikkerhet i oppdrettsnæringen.
Akvakulturnæringen har stadig betydelige tap som følge av sykdommer, både kjente og ukjente. Biosikkerhet dreier seg først og fremst om smittehygiene og hvordan en kan forebygge sykdom i alle ledd av produksjonen, fra klekkeri til slakt, skriver Veterinærinstituttet i en pressemelding.
Konferansen arrangeres 14. - 16. august i forbindelse med Aqua Nor 2011 i Trondheim, og er delt i to deler, der siste dag er en workshop.
Gjennomføring av biosikkerhetsplaner
Første del av konferansen, vil blant annet belyse hvordan en kan gjennomføre effektive biosikkerhetsplaner. Ulike foredragsholdere fra flere ledende land innen havbruksnæringen, vil dele erfaringer og kunnskap. Over 70 deltakere fra 17 nasjoner er påmeldt fra Afrika, Nord- og Sør-Amerika, Oceania og Europa.
Det å identifisere og kartlegge risikomomenter og smitteveier er grunnleggende for å utarbeide biosikkerhetsplaner og sette i gang forebyggende tiltak, enten det dreier seg om en plan som skal benyttes på et enkelt anlegg, i et større område, eller på nasjonalt nivå.
Konferansen skal blant annet gi mulighet for å utveksle praktiske erfaringer mellom fagfolk ved gjennomføring av økonomiske og effektive tiltak for å trygge næringa. Konferansen vil legge vekt på å gjennomgå biosikkerhet i hele verdikjeden, fra stamfisk via settefisk og matfisk til slakting. Hvert ledd har sine risikoutfordringer.
Første del av konferansen vil bli avsluttet med en gjennomgang av en ny internasjonal manual for biosikkerhet i fiskeoppdrett, opplyser instituttet.
Kartlegging av risikofaktorer og bruk av sjekkliste
Den 16. august blir det en workshop med besøk til Lerøy Midnors settefiskanlegg i Lensvik. Der vil deltakerne få en presentasjon av produksjonsrutiner og få et innblikk i hvordan teoretisk kunnskap om smittehygiene blir benyttet under praktiske forhold.
Det blir praktiske øvelser der en bruker data fra anlegget til å konkretisere hvordan man kan kartlegge risikofaktorer og hvordan man kan benytte en sjekkliste for systematisk gjennomgang av biosikkerhet. Deretter blir det en gjennomgang, der man evaluerer planer og strategier som er presentert.
