- Første runde i Vefsna vellykket

Del saken

Søndag 21. august ble første runde med rotenonbehandling i Vefsnaregionen er avsluttet. Målet er å få villaksen tilbake i regionen.

Vefsnaregionen i Nordland har vært rammet av lakseparasitten Gyrodactylus salaris siden 1978. Villaksbestanden i Vefsna og Fusta regnes som utryddet på grunn av parasitten, og det har vært høy risiko for smitte til nærliggende vassdrag, skriver Direktoratet for naturforvaltning (DN) i en pressemelding.

Søndag 21. august 2011 ble første runde i behandlingsplanen for Vefsna avsluttet. Aksjonen har som mål å friskmelde vassdragene. Laksebestandene er tatt vare på i en genbank og skal reetableres i elva etter behandlingen.

- Med laksen tilbake i Vefsna håper vi jo at det yrende livet langs elva også skal komme tilbake. Tidligere var laksefisket utgangspunktet for stor næringsvirksomhet og masse friluftsliv. Dette ønsker vi igjen tilbake, til glede og nytte lokalt og for alle som elsker å fiske og drive friluftsliv, sa miljøvernminister Erik Solheim. 

Statsråden var tilstede ved Vefsna onsdag forrige uke. På grunn av høy vannføring i hovedelva Vefsna ble behandlingen her utsatt til fredag. Onsdag ble elva Hundåla behandlet, mens Fusta og Drevja sto for tur torsdag. Behandlingen av Vefsna ble sluttført lørdag. I går ble ei mindre elv ytterst i fjorden og noen dammer på berg ute i elva man ikke hadde kommet til tidligere behandlet.

Alle behandlingene ser så langt ut til å ha vært vellykkede, opplyser direktoratet.

Les også: - Håp for Vefsnalaksen 16.08.2011

- Etterlengtet

Rotenonbehandlingen dreper fisken i elva, slik at parasitten ikke kan overleve. Det gjøres et større bevaringsarbeid for å reetablere laksen og andre fiskeslag som rammes. Erfaring tilsier at andre arter som blir rammet reetablerer seg etter behandlingen.

Fylkesråd for kultur og miljø i Nordland, Marit Tennfjord, var svært glad for at aksjonen var i gang.

- Dette er en etterlengtet dag for oss. Bekjempelsen av G. salaris i Vefsna har stått på agendaen i en årrekke, endelig er vi i gang.

DN er nasjonalt ansvarlig for utredning av bekjempelsesstrategier, tiltak i vassdrag og informasjon om effekter av G. salaris. Midlene til bekjempelse av G. salaris blir bevilget over DNs budsjett. Fylkesmannen i Nordland er tiltakshaver og Veterinærinstituttet leder behandlingen i Vefsna.

- Internasjonalt ansvar

Direktoratet mener at Norge er en nøkkelnasjon når det gjelder atlantisk laks.

- Internasjonalt sliter den atlantiske laksen. Rundt en tredel av bestanden finner vi her i Norge. Vi har dermed et stort internasjonalt ansvar for å redde de enkeltbestandene vi har i våre elver, sier seniorrådgiver Jarle Steinkjer i DN.

Det toårige behandlingsprogrammet i Vefsnaregionen koster rundt 120 millioner kroner. Men villaksen står for store samfunnsinntekter.

- Hvis du gjør et samfunnsøkonomisk regnskap vil utgiftene være tjent inn igjen i løpet av noen år, hevder Steinkjer.

- Gode erfaringer i Rana

Steinkjer mener det er gode muligheter for å lykkes med rotenonbehandlingen i Vefsna.

- Med dobbel behandling, tilstrekkelig dosering og et grundig forarbeid utføres i dag rotenonaksjoner på en måte som ikke kan sammenliknes med de mislykkede forsøkene vi så på 90-tallet. Vi har gode erfaringer fra blant annet Rana, som ble friskmeldt i 2009, forteller Steinkjer.

Det bekreftet Ragnhild Brennslett, leder for Nedre Ranaelva Elveeierlag, som også var tilstede i Vefsna onsdag.

- Reetableringsprogrammet har vært vellykket og både sjøørret og laks er tilbake. For Vefsnaregionen må dette være en gledens dag, sier Brennslett.

Brennslett er også glad for at Vefsna behandles på grunn av smittefaren. Rana ligger noen få mil nord for Vefsna.

Videre planer

I juni/juli 2012 kan det bli en behandling av elver i deler av Leirfjord kommune. I midten av august 2012 skal behandlingen som er gjennomført denne uken i Vefsna, Fusta, Drevja, Hundåla og mindre elver gjentas.

Tre innsjøer i Fustavassdraget skal behandles i oktober/november 2012. Deretter beregnes omtrent fem år med overvåking før friskmelding. Friskmelding kan derfor sannsynligvis tidligst skje i 2017, opplyser Direktoratet for naturforvaltning.