Laksen strømmer oppover flere kalkede vassdrag på Sør- og Sør-Vestlandet i år. I flere elver meldes det om rekorder, både i fangst og oppvandring.
Rundt 50 norske elver har i dag problemer med forsuring. Kalking pågår i 21 av disse, og det er etablert nye laksestammer i alle vassdrag hvor de opprinnelige stammene gikk tapt på grunn av sur nedbør.
Bestandene av laks har økt kraftig i disse vassdragene, i de årene kalking har pågått. Dette står i kontrast til resten av den atlantiske laksens utbredelsesområde, hvor det er registrert en generell tilbakegang, melder Direktoratet for naturforvaltning (DN).
– Årlig fanges det totalt 45-50 tonn laks i de kalkede vassdragene. Det utgjør 10-12 prosent av all laksefangst i Norge. Kalking er dermed et viktig tiltak for å bevare og styrke villaksen, sier avdelingsdirektør Yngve Svarte i Direktoratet for naturforvaltning.
Doblet fangsten
Både i Audna, Lygna og Tovdalselva i Agder-fylkene er det rekordfangst og rekordoppvandring av laks i år. Foreløpige tall fra Audna viser at det er fanget 3,4 tonn laks, mot 2,5 tonn i et vanlig godt år. I Lygna er det fanget litt over 3 tonn, over dobbelt så mye som i forrige toppår (1,4 tonn i 2005). Fra Tovdalselva viser de foreløpige tallene at det er tatt over 2,9 tonn laks. De to foregående sesongene er det fanget 1,2 tonn (2010) og 1,6 tonn (2009).
Bjerkreimselva i Rogaland er rangert som en av de beste lakseelvene i Norge. Vassdraget er blitt kalket siden 1996, og siden da har fangstene vært gode. I år ser innsiget av laks ut til å ligge langt over normalen, og per 1. august var det fanget om lag 10 tonn laks i vassdraget. Til sammenligning ble det fanget 13 tonn totalt i hele fjorårssesongen, og dersom trenden fortsetter går det mot rekordfangst også der.
Vurderer mer kalk
– Oppgangen skyldes trolig større produksjon, som følge av mange år med kalking, og bedre overlevelse i sjøen. I Bjerkreimselva vurderer vi å etablere én kalkdoserer til, i Storåna øverst i vassdraget. Sannsynligvis vil det øke produksjonen av laks i vassdraget ytterligere, sier Svarte.
Også i andre kalkede vassdrag i Rogaland og Agder-fylkene, blant andre Storelva, Ogna og Suldalslågen, er det registrert en svært god oppvandring av laks så langt i år.
Nidelva i Aust-Agder er ett av vassdragene hvor den opprinelige laksestammen døde ut som følge av forsuring. Også i denne elva startet man å kalke i 1996, slik at vannkvaliteten ble bra nok til at laksen kunne leve her. Fangstene her har ikke vært spesielt gode i år, men det har derimot oppgangen av fisk. Per 12. september hadde det gått opp nesten dobbelt så mange fisk i laksetrappa ved Rygene kraftverk som i fjor (1230 mot 650).
Kalking bedrer forholdene for laksen
Det er laks som har vært hardest rammet av forsuring, og derfor har kalking i forsurede laksevassdrag vært prioritert. Kalking bedrer vannkvaliteten i sure vassdrag ved at pH-verdien går opp og mengden giftig aluminium reduseres. Dette gir bedre forhold for laks.
Målet er å sikre normal reproduksjon og overlevelse av alle livsstadier for anadrom laksefisk (det vil si fisk som svømmer fra havet og opp i elver for å gyte). I de fleste prosjektene blir det kalket for å sikre laksebestandene, eller bygge opp igjen nye laksebestander der den opprinnelige stammen har dødd ut.
Kalking er et av de viktigste miljøtiltakene i Norge, men er blitt sett på som foreløpig inntil den sure nedbøren blir tilstrekkelig redusert. Nå viser det seg at de avtalte utslippsreduksjonene ikke er nok til å unngå forsuringsskader i de mest utsatte områdene av landet, noe som gjør at det trolig vil være nødvendig å kalke i flere tiår framover, opplyser Direktoratet for naturforvaltning.
