FiskeribladetFiskaren får korreks

Del saken

Havforskningsinstituttet har ikke gitt råd om at soner for brakklegging av oppdrettsanlegg bør følge fylkesgrensene eller om hvor lenge en brakklegging må vedvare.

Avisen FiskeribladetFiskaren hadde i går et oppslag om at havforsker Geir Lasse Taranger ved Havforskningsinstituttet, ønsker at oppdrettsanlegg langs store deler av kysten, brakklegges for å bli kvitt problemene med lakselus. Nå rykker Havforskningsinstituttet (HI) ut med en pressemelding, hvor det heter at Fiskeribladet Fiskaren er upresis om brakklegging.

Havforskningsinstituttet har tidligere gitt råd om at det bør innføres brakkleggingssoner i oppdrettsnæringen, og at slike soner bør være store.

- Det er imidlertid ikke gitt råd om at de bør følge fylkesgrensene eller om hvor lenge en brakklegging må vare, slik en kan få inntrykk av i en artikkel i Fiskeribladet Fiskaren 12.10.2011, skriver Havforskningsinstituttet i meldingen.

Mer kunnskap

Forskere ved Havforskningsinstituttet arbeider både med å forbedre strømmodellen for kysten og for å få mer kunnskap om lakselusa sin atferd og overlevelse i sjø.

- Dette kan gi et bedre kunnskapsgrunnlag for soneavgrensninger i løpet av neste år, og kan danne grunnlag for oppdaterte råd om hva som er hensiktmessig størrelse på slike soner ut fra smittemessige forhold, påpeker instituttet.

Brakklegging kan bli kortvarig

Når det gjelder varigheten av en eventuell brakklegging, ser forskerne for seg at bruk av ny teknologi skal bidra.

- Dersom tiden fisken må stå i åpne merder i sjøen endres til under 12 måneder, blir det lettere å få til større brakkleggingsområder. Det vil dermed bli mulig å brakklegge en kort periode hvert år i en gitt sone, skriver Havforskningsinstituttet.

Dette vil imidlertid kreve utvikling av nødvendig teknologi, som lukkede merder i sjø eller landbaserte sjøvannskar i starten av sjøfasen for smolten.

Les også: - Lus og rømming gir redusert bærekraft 03.10.2011