Setter elvemusling i pensjon

Elvemusling (Margaritifera margaritifera). Foto: Bjørn Mejdell Larsen / NINA

Et skjellsettende prosjekt skal hjelpe den truede elvemuslingen med å overleve.

Det virvelløse dyret settes i pensjon i Austevoll i den mest kritiske perioden av livet. Så langt er resultatene gode.

Bestanden av elvemusling (Margaritifera margaritifera) har gått dramatisk ned i Europa, og i dag lever mer enn halvparten i norske vassdrag. Enkelte forskere betrakter elvemuslingen som den mest truede ferskvannsmuslingen i verden, og den står oppført på den norske rødlista og på Bern-konvensjonens liste over truede dyrearter.

Tidligere rovfiske og ulike former for forurensning og ødeleggelse av leveområdene, er de viktigste årsakene til at den virvelløse dyrearten er truet. Historisk er det kjent om lag 530 lokaliteter med elvemusling i Norge, men 25 prosent av dem er i dag utdødd. I ca. 30 prosent av de gjenværende lokalitetene dør de yngste individene, og i tillegg er overlevelsen dårlig i mange andre bestander.

– Forgubbing av bestandene

– Fortsatt har vi elvemusling i mange av vassdragene våre, men det skjer en forgubbing. Vi har bevilget penger til å prøve ut et kultiveringsprosjekt for å redde truede bestander. Artens høye levealder gir oss nye 100-150 år på å gjenskape det vassdragsmiljøet som muslingen krever for å overleve, dersom man lykkes med prosjektet, sier avdelingsdirektør Yngve Svarte i Direktoratet for naturforvaltning (DN) i en pressemelding.

Kultiveringsanlegget i Austevoll i Hordaland blir et slags fosterhjem for unge elvemuslinger, og så langt er resultatene oppsiktsvekkende gode. 97 prosent av de unge muslingene som stammer fra den truede bestanden i Haukåselven i Bergen har overlevd de tre første månedene, og det dreier seg om 221 individer. Målet for prosjektet er at minst 20 prosent av muslingene som dyrkes i anlegget overlever den første kritiske perioden.

Muslingene har også vokst bedre enn i lignende forsøk utført i andre land. For å overleve vinteren bør de være minst 1 millimeter lange før kulda setter inn, og snittlengden er i dag 1,4 millimeter.

Støvsuges, renses og fôres

Ørret og laks som bærer larver fra truede bestander av musling på gjellene, blir hentet til kultiveringsanlegget og plassert i 90 liters plastkar. Vannet fra disse karene renner ut over et filter, og når temperaturen kommer opp i ca. 15 grader slipper de unge muslingene seg fra fiskens gjeller.

Muslingene støvsuges forsiktig opp fra filteret, før de blir renset og overført til små plastbokser med en halv liter vann. Da er muslingene ca. 0,4 millimeter lange, og her blir de foret med en slags suppe bestående av organisk mudder som er tilsatt næring.

Deretter blir muslingene, sammen med litt grus, overført til små rør med planktonduk i hver ende og satt i rennende vann. Gjennom vinteren og fram til sommeren neste år vokser de til 2-3 millimeter. Da pakkes de i grus til de oppnår en lengde på 2-4 centimeter. Deretter blir de satt i kunstige elver, som består av tre meter lange grunne kar, hvor de vokser videre fram til de settes ut i vassdraget de hører hjemme. Hele prosessen tar 4-6 år.

– Hensynsløst perlefiske

Elvemuslingen kan bli opp til 200 år gammel, men de første leveårene er kritiske. Tidligere var hensynsløst perlefiske den største trusselen, og nå er det straffbart å plukke muslingene. I dag skyldes tilbakegangen forringelse og ødeleggelse av leveområdene, for eksempel aktivitet som medfører tilslamming og gjengroing, forsuring, utryddelse av vertsfisk eller betydelig uttak av vann fra vassdraget muslingen lever i.

Muslinglarvene er i tillegg kresne på hva slags fisk de setter seg på. Det skal enten være ørret, eller i noen tilfeller laks, og helst fra den lokale stammen.

– Hver enkelt bestand av elvemusling er å betrakte som unik, fordi den er tilpasset leveområdet sitt. Det igjen betyr at viktige gener kan gå tapt for all tid hvis en populasjon forsvinner helt, sier Svarte.

Produserer millioner av larver

I år blir det kjørt et forprosjekt med tre ulike bestander av elvemusling i kultiveringsanlegget på Austevoll. Hvis det er vellykket, vil anlegget ha kapasitet til å ivareta 24 truede bestander årlig. En eneste musling kan produsere mellom en og fire millioner larver per år, men dødeligheten er høy.

– Vi er i stand til å få fram flere tusen utsettingsklare individer fra hver av bestandene vi henter hit. Det er formidabelt i forhold til antallet som overlever i vassdraget muslingene opprinnelig kommer fra, sier prosjektleder Per Johan Jakobsen ved Universitetet i Bergen.