En ny utredning fra Vitenskapelig råd for lakseforvaltning, viser at klimaendringene kan få store konsekvenser for villaksforvaltningen.
Større internasjonalt ansvar for Norge, nye tiltak i regulerte vassdrag, fiskereguleringer som sikrer tilstrekkelig antall gytefisk og endrede grenseverdier for lakselus. Dette er noen av de forvaltningsmessige grepene Vitenskapelig råd for lakseforvaltning (VRL) mener er aktuelle for å møte klimaendringenes påvirkning på villaksen.
– Klimaendringene vil kunne få store konsekvenser for villaksen. Vi har en del kunnskap om hvordan ferskvannsforholdene kan påvirke bestandene, men mangler ennå gode prognoser for hva som skjer med laksen i et varmere hav. Dermed er det fornuftig, som VRL har gjort, å legge et føre var-prinsipp til grunn for forvaltningsrådene, sier Raoul Bierach, seksjonssjef for fiskeseksjonen ved Direktoratet for naturforvaltning (DN) i en pressemelding.
Mer laks i elvene
Nyere forskning tyder på at et endret klima vil kunne legge forholdene i vassdragene til rette for mer laks. Ettersom laksen vil vokse raskere vil det ta kortere tid før den vandrer ut i havet. Dessuten vil økt vannmengde kunne gi laksen større boltreplass. Samtidig mangler vi kunnskap om blant annet hvordan endrede konkurranseforhold med andre arter og andre økologiske forhold vil påvirke denne utviklingen.
Minimere genetisk påvirkning
De største usikkerhetene i å forutsi effekter av klimaendringer på laks er knyttet til lite kunnskap om hvordan de relativt raske klimaendringene på sikt vil medføre genetiske og økologiske tilpasninger hos de ulike bestandene. Siden laksebestander er genetisk forskjellige fra vassdrag til vassdrag, og dessuten vil oppleve ulike klimaendringer i forskjellige vassdrag, vil ulike bestander respondere ulikt på klimaendringer. Da vil genetisk variasjon og integritet være en nøkkel for at villaksen kan tilpasse seg klimaendringene.
– Det bør derfor legges vekt på å minimere påvirkning som reduserer bestandenes genetiske variasjon og integritet og dermed deres evne til raskt å tilpasse seg miljøendringer, sier Bierach.
For å sikre denne genetiske styrken anbefaler VRL at innblandingen av rømt oppdrettsfisk reduseres til et ikke-skadelige nivå, kultiveringsutsettinger kommer innenfor trygge genetiske, økologiske og sykdomsmessige rammer, og at bestandsstørrelsen holdes nær maksimum gjennom reguleringer av fiske og andre tiltak.
– Vi ser også at genbankenes rolle i å ta vare på laksens genetiske variasjon kan spille en avgjørende rolle. Det blir derfor viktig å styrke arbeidet med genbankene framover, sier Bierach.
Regulerte vassdrag
Risikoen for økt dødelighet i sjøen gjør at vi bør sette inn tiltak som maksimerer antallet laks som vandrer ut. Dette kan få konsekvenser blant annet for regulerte vassdrag. Her bør man sikre at den økte nedbøren klimaendringene fører med seg også kommer laksen til gode. Dette kan det bli aktuelt å ta høyde for i de mange vilkårsrevisjonene som sannsynligvis kommer opp i årene som kommer, skriver DN i meldingen.
VRL anbefaler også at gytebestandsmålene bør justeres opp i takt med mulig økt bærekapasitet i vassdragene.
Lakselus
Lakselusproblematikken har også et klimaaspekt. Økt havtemperatur vil sannsynligvis føre til at infeksjonspresset mot villaksen også vil bli større i de nordlige deler av landet. Tålegrensen for lakselus vil bli lavere ettersom det er ventet at størrelsen på smolten, laksen som vandrer ut i havet for første gang, blir mindre. Dermed tåles det færre lus per fisk, skriver DN.
Større ansvar
Klimaendringene vil også føre til at tyngdepunktet for utbredelse av laks vil skyves nordover. Rundt en tredel av den atlantiske laksestammen gyter i dag i norske elver. Denne andelen kan øke med klimaendringene.
– Vi får da et større internasjonalt ansvar for å ta vare på villaksen vår. Denne rapporten vil være et viktig grunnlag for hvilke forvaltningstiltak DN vil arbeide for framover for å ta vare på denne forpliktelsen generelt og å forebygge negative effekter av klimaendringene spesielt, sier Bierach.
Les rapport
• Prognoser for lakseinnsig, regnbueørret og klimaendringer: utfordringer for forvaltningen (PDF)
