NINA og Veterinærinstituttet har avdekket godt etablerte bestander av signalkreps i Hemne kommune i Sør-Trøndelag.
– Dette er det første funnet av ulovlig introdusert signalkreps utenfor Østlandsregionen, sier forsker Stein Ivar Johnsen ved Norsk institutt for naturforskning (NINA). Den svartlistede arten er trolig mer utbredt i Norge enn tidligere antatt, skriver NINA i en pressemelding.
I august 2011 ble det fanget krepsepestbærende signalkreps i garn i Skittenholvatnet i Hemne kommune i Sør-Trøndelag. På bakgrunn av dette funnet ønsket Direktoratet for naturforvaltning og Mattilsynet en kartlegging av området med tanke på forekomst av signalkreps, bestandsetablering, samt risikoen for videre spredning av krepsepest og signalkreps. Krepsepest er en sykdom som fører til 100 prosent dødelighet hos vår edelkreps.
Les også: Krepsepest påvist i Sør-Trøndelag 16.08.2011
Undersøkelsene i Hemne
Teinefangster i slutten av august, viste at det var tynne bestander av signalkreps i Skittenholsvatnet, Oppsalvatnet og i elvepartiet mellom disse vannene.
– Selv om bestandene er tynne ser det ut til at de er godt etablerte, sier Johnsen.
– Det er overraskende å se levedyktige bestander her siden det er lite kalsium i vannet, sier han. Kalsiumnivået i undersøkelsen var veldig lavt i forhold til eksisterende kunnskap om terskelverdier for overlevelse av bestander på lang sikt. Kalsium er viktig for utviklingen av skallet. Flere vannprøver er nødvendig for å se på hvordan de vannkjemiske forholdene varierer gjennom sesongen.
– Lav risiko for spredning av krepsepest
Risikoen for spredning av krepsepest ut av vassdraget ble vurdert som minimal. Kun en liten andel av de undersøkte signalkrepsene var bærere av krepsepest, og det ble ikke påvist krepsepestsporer i vannprøver.
– Trolig er det kun ulovlig forflytting av signalkreps som kan spre smitten videre til lokaliteter med edelkreps, sier forskeren. Ved god kommunikasjon med grunneiere, informasjon og innføring av en soneforskrift som begrenser bruken av vannene anses faren for menneskelig spredning av signalkreps som liten. I tillegg er det få bestander av edelkreps i Midt-Norge, forteller Johnsen.
Videre tiltak og oppfølging vedrørende signalkrepsbestandene i Hemne vil bli vurdert av DN, Mattilsynet og Fylkesmannen i Sør-Trøndelag.
– Mulig større problem enn antatt
– Flere bestander er oppdaget i Norge de siste fem årene, og problemet er kanskje større enn vi har trodd, sier Johnsen.
Til tross for at det finnes nærmere 4000 bestander av signalkreps i Sverige, ble det ikke oppdaget signalkreps i Norge før i 2006. Dette funnet ble gjort i to dammer i Brevik i Porsgrunn kommune. Neste funn ble gjort i Øymarksjøen i Haldenvassdraget i 2008.
I 2009 ble det funnet signalkreps i fire dammer på golfbanen på Oustøya i Bærum kommune. Signalkrepsbestandene i Skittenholvatnet og Oppsalvatnet i Hemne kommune representerer dermed det fjerde funnområdet på fem år.
Bestandene i Brevik og på Oustøya er utryddet ved bruk av kjemikalier. Signalkrepsbestanden i Øymarksjøen vil imidlertid ikke bli fjernet, da vassdraget er for stort og komplekst til at kjemisk behandling er et alternativ.
Selv om flere av disse funnene stammer fra eldre synder, fins det trolig signalkreps i flere vann og vassdrag i Norge enn tidligere antatt. Blant annet er det rapportert om funn av signalkreps på norsk side av Store Le, og det er mistanke om signalkreps i Buåa (Hedmark), Glomma (Hedmark) og Lysakerelva (Bærum), opplyses det fra NINA.
Les mer
• Signalkreps og krepsepest i Skittenholvatnet og Oppsalvatnet - NINA Rapport 753 (PDF)
