Smitte- og lusefri laksetransport

«Fremtidens brønnbåtkonsept»: I tre år har forskere, ingeniører og aktører innen oppdrettsbransjen jobbet med framtidas brønnbåtteknologi. Dette ble et av resultatene. Tegning: SINTEF Fiskeri og havbruk AS
Del saken

Fremtidens fiskeoppdrett må tilpasse seg strengere krav til hygiene og smittevern, mener forskere.

Derfor har de utviklet et brønnbåtkonsept, spekket med teknologi som skal bidra til mer miljøvennlig drift og bedre kvalitet på fisken, skriver SINTEF Fiskeri- og havbruk AS i en pressemelding.

- Brønnbåter benyttes til å frakte levende fisk i moderne fiskeoppdrett, både ut til merdene, og fra merdene til slakteri. Problemet er at disse båtene i dag slipper ut vann fra tankene som fisken svømmer i under transporten. Det betyr at sykdommer og parasitter som lakselus kan spres med utslippene, forklarer forsker Mats A Heide.

Han er forsker ved SINTEF Fiskeri og havbruk – og mannen som har designet den teknologispekkede nyvinningen.

Samarbeid med industrideltakere

Konseptløsningen er kommet fram i et samarbeid med industrideltakere, ved gjennomføring av prosjektet «Utvikling av fremtidens brønnbåtteknologi», som er støttet av norges forskningsråd.

Tidlig i prosjektet ble det klart at hygiene og smittevern ville være det viktigste å forbedre i forhold til dagens generasjon båter. For å få inspirasjon til gode hygieneløsninger, ble Tine Meierier besøkt, og øvrige hygienekrav stilt i matproduserende prosessindustri har vært retningsgivende for designvalgene som er tatt.

Det nyutviklede brønnbåtkonseptet er spekket med nyutviklet teknologi som ivaretar enklere renhold og hindrer utslipp av potensielt smittefarlig vann fra brønnene. 

Hygienisk design av brønnbåt 

Brønnbåtkonseptet er designet rundt brønnrommene (lastetankene), og her har hygienisk design blitt spesielt tilgodesett. For eksempel er tankene utformet med avrundede hjørner for å sikre at automatiske vaskesystemer når godt ut til alle flater. Dette er viktig for å unngå oppbygning av biologisk materiale.

I tillegg er fartøyet utstyrt med et sirkulasjonssystem som sprer friskt sjøvann i tanken. Dette sørger for at vannkvaliteten forblir høy, slik at fisken har det bra under transporten.

- Hindrer smittespredning 

Filtersystemer gjør at avløpsvannet kan renses før det slippes ut av båten, eventuelt kan vannet resirkuleres med vannbehandling, noe som gjør at båten kan gå lengre perioder helt uten vannutslipp. I praksis medfører dette at en kan frakte fisk med vesentlig høyere sikkerhet mot spredning av smitte.

En annen innretning som også skal hindre spredning av smitte, er et lukket avsilingssystem som kan flytte fisk inn i- og ut av båten uten vannutskifting i brønn. Med denne løsningen kan smitterisiko reduseres vesentlig, særlig ved slakterier, men de norske slakteriene er så langt ikke tilpasset en driftsform som tillater full utnyttelse av denne teknologien, heter det i meldingen. 

Lusedusj

Forskerne ønsker også å gi selve fisken spesialbehandling: Et automatisk spylesystem fjerner lus som sitter på fisken når den lastes ombord. «Lusedusjen»  fjerner lusa fra fisken og samler den opp, helt uten bruk av kjemikalier.

- Mindre energiforbruk

Det er også utviklet løsninger som gir større frihet i forhold til formgiving av brønnrommene. Dette gir igjen større frihet til å designe et bedre skrog med mindre motstand, noe som vil bidra til lavere energiforbruk.

- Regelverket en utfordring

- Vi ser at det norske regelverket knyttet til både hygiene og smittevern er mangelfullt, samtidig som det mangler kunnskap om hvordan smitte forflytter seg. Det eksisterer allerede en del teknologi for smittevern, men vi ser at det trengs flere krav og reguleringer for at denne skal bli tatt i bruk. 

- De reglene som eksisterer i dag, gjelder fortrinnsvis for anlegg og områder hvor det allerede har oppstått sykdomsutbrudd. Vi forventer derfor at reglene i framtida blir langt strengere, og mener at dette brønnbåtkonseptet vil svare godt på de kravene vi tror næringa vil bli stilt overfor i framtida, sier Heide.

Prosjektet har vært et brukerstyrt innovasjonsprosjekt, støttet av Norges forskningsråd og er et samarbeid mellom SINTEF Fiskeri og havbruk AS, Cflow Fish Handling AS, Flatsetsund Engineering AS, Veterinærinstituttet, Rolls-Royce Marine AS, Sølvtrans Rederi AS og Marine Harvest Norway AS.