Et pilotprosjekt har begynt kartleggingen av vandringsmønster og genetisk opphav for laksen som fanges i sjølaksefisket i Finnmark.
Ny kunnskap om innslaget av laks fra blant annet Tana-vassdraget legger grunnlag for en mer presis forvaltning, skriver Direktoratet for naturforvaltning i en pressemelding.
Pilotprosjektet «Sjølaksefiske i Finnmark: Ressurs og potensial Del II» viser at en del av laksen i sjøområdene utenfor Finnmark stammer fra russiske vassdrag. Hensikten med prosjektet er å øke den generelle kunnskapen om villaksen langs kysten av Finnmark. Studien baserer seg på genanalyser av skjell fra over 2000 laks samlet inn fra sjølaksefisket i 2008.
Når det gjelder laks med opprinnelse fra Tanavassdraget, som er det desidert største laksevassdraget i undersøkelsesområdet og i tillegg har mange underbestander, var innslaget nesten like høyt i Varangerfjorden (15 prosent) som i Vest-Finnmark (18 prosent).
Dette åpner for at laksen på tur til Tanavassdraget har mange alternative vandringsruter; en del kan for eksempel vandre inn vestfra allerede på senvinteren, en del av laksen kan beite i Varangerfjorden om vinteren og/eller at det også vandrer en del tana-laks inn fra nord-øst, mener direktoratet.
– Prosjektet vil være et viktig bidrag når vi nå skal iverksette presise tiltak for å bygge opp laksebestandene i Tanavassdraget. Dette vil vi ha stor nytte av når reguleringer for sjølaksefisket skal fastsettes i samarbeid med blant andre Sametinget, sier Raoul Bierach, seksjonssjef i Direktoratet for naturforvaltning (DN).
Russisk laks
Totalt viste undersøkelsen at minst 20 prosent av den analyserte laksen hadde opphav i russiske elver. Fangstområdene ble delt i tre regioner; Vest-Finnmark (vest for Laksefjorden), Tanafjorden, og Øst-Finnmark med vekt på Varangerfjorden. Analysene av materialet viser høyest andel russisk laks i fangstene fra Øst-Finnmark, og er anslått til 26 og 35 prosent totalt gjennom sesongen. Andelen var lavest i Tanafjorden med 6 til 11 prosent. Andelen russisk laks gikk ned i alle tre områdene gjennom sesongen.
Blant den russiske laksen var alle størrelsesgrupper (laks som hadde vært fra ett til tre år i sjøen) representert i Øst-Finnmark. I Vest-Finnmark var det mest mellomlaks (2-sjøvinters laks) og til en viss grad smålaks (1-sjøvinters laks) av russisk opphav som ble fanget. Innslaget av storlaks med russisk opprinnelse var svært lavt hele sesongen i Vest-Finnmark.
Kjent fra merkeforsøk
– Selv om metodene er heftet med usikkerhet, bekrefter de nye undersøkelsene resultatene fra de gamle merkeforsøkene helt tilbake fra 1930- til 1970-tallet. Der ble det funnet at en vesentlig del av laksen som ble merket på Sørøya i Vest-Finnmark, ble gjenfanget i russiske vassdrag, sier Raoul Bierach.
Usikkerheten kommer blant annet av at det så langt foreligger genetisk informasjon fra et begrenset antall vassdrag både på norsk og russisk side.
Oppfølgingsprosjektet «Kolarctic salmon»
En bestandsrettet kunnskapsbasert og bærekraftig forvaltning setter store krav til gode verktøy.
– Med oppfølgingsprosjektet «Kolarctic salmon» vil kunnskapsgrunnlaget trolig bli enda bedre, og vi får på plass et godt verktøy til å sikre en bærekraftig høsting av de nordlige laksebestandene i årene fremover, sier Bierach.
I tillegg til ytterligere innsamling av prøver fra sjølaksefisket, der også fiskere fra Nordland (Lofoten/Vesterålen) og Troms deltar, vil det i prosjektperioden for Kolarctic salmon i 2011-13 bli hentet inn genetiske grunnlagsdata fra de aller fleste laksevassdragene i Troms, Finnmark og Russland. Det vil trolig gi oss langt større mulighet til å fastslå hvor laksen i fangstene kommer fra.
Fylkesmannen i Finnmark er prosjektleder for Kolarctic salmon, med deltakere fra Norge, Finland og Russland.
I pilotprosjektet som nå rapporteres, har 27 sjølaksefiskere i Finnmark spilt en avgjørende rolle ved å samle inn over 4000 skjellprøver. Økologiske data i prosjektet er framkommet på bakgrunn av at fiskerne blant annet har målt lengde og vekt, og kjønnsbestemt fisken. I tillegg ble altså ca 2000 skjell analysert genetisk, både ved Havforskningsinstituttet og ved Universitetet i Turku, Finland.
Lederne av de tre sjølaksefiskerorganisasjonene i Finnmark har sammen med Fylkesmannen i Finnmark, vært sentrale i organiseringen av prosjektet. Martin Svenning ved Norsk institutt for naturforskning og Vidar Wennevik ved Havforskningsinstituttet har vært prosjektledere.
