Mye fisk overlever ikke fram til slakt

Nesten en fjerdedel av all oppdrettsfisk i Norge som blir satt i sjøen, overlever ikke fram til slakt, viser en undersøkelse utført av Mattilsynet.

For oppdretter medfører det store økonomiske tap, men dette er først og fremst et dyrehelse- og dyrevelferdsmessig problem, mener Mattilsynet. Over tre fjerdedeler av dødeligheten skyldes dårlig smoltkvalitet, forhold ved lokaliteten og håndtering.

Det er naturlig å tenke seg at mye av denne fisken lider før den dør. Samtidig vil det være en del lidelse hos fisk som på grunn av sykdom eller andre faktorer utsettes for unødig dårlig helse og velferd, men som overlever den belastende perioden, skriver Mattilsynet i en pressemelding.

Bakgrunn og mål for «Prosjekt overlevelse fisk»

Med bakgrunn i en risikokartlegging foretatt av Mattilsynet i Trøndelag og Møre og Romsdal (TMR) der dødelighet hos oppdrettsfisk ble prioritert høyt, ble det besluttet å gjennomføre et prosjekt, «Prosjekt overlevelse fisk» (POF).

En prosjektgruppe ledet av Mattilsynet, Distriktskontoret Hitra og Frøya, ble opprettet for å få gjennomført POF.

Prosjektgruppa mente blant annet at dårlig kvalitet på smolt, kunne være årsak til en vesentlig andel av dødeligheten i sjøvannsfasen hos oppdrettslaks. At fiskedødeligheten er for høy og at det bør settes fokus på området, understøttes fra mange hold, mener Mattilsynet.

Prosjektgruppen satte seg to mål:

  • Den ønsket å bedre fiskehelse og fiskevelferd gjennom å på sikt redusere fiskedødeligheten i oppdrettsnæringen. For å få til dette var det nødvendig å kartlegge dødeligheten og årsakene til dødelighet.
  • Den ønsket også at resultatene og verktøyet som ble utviklet gjennom POF, skulle kunne legge til rette for en ny tilsynsform. Ved å se på hvor stor andel av fisken som overlever fra utsett i sjø til slakting, vil en slik form for tilsyn gi en mer helhetlig vurdering av en oppdrettslokalitet.

Gjennomføring og funn

Alle matfisklokaliteter i region Trøndelag, Møre og Romsdal med utsett av laksesmolt i sjøen vår og høst 2009, fikk tilsendt et spørreskjema etter at lokaliteten var slaktet ut. Samtlige 61 matfisklokaliteter har besvart spørreskjemaet. På den måten fikk POF informasjon om overlevelsesprosent fra utsett til slakting og hvor mye fisk som hadde dødd av ulike årsaker.

De 61 matfisklokalitetene hadde i 2009 til sammen mottatt fisk fra 127 smoltgrupper fra totalt 55 ulike settefiskanlegg. Prosjektgruppen definerte utsett som fisk fra et settefiskanlegg som leveres til en matfisklokalitet.

Antall laks som ble satt i sjøen var 65,6 millioner. 55,1 millioner av disse ble slaktet, noe som vil si at 10,6 millioner individer døde etter utsett og før slakt, mener Mattilsynet. Dette tilsvarer en gjennomsnittlig dødelighet på 16,1 prosent.

Stor variasjon

Resultatene avdekker at det er stor variasjon på overlevelse av fisk. Det er mange med en høy overlevelse, men det er også en del som har svært lav overlevelse.

Ser man på smoltgruppene har de en variasjon i dødelighet fra 35,6 prosent til 99,4 prosent. Sammenlikner man overlevelse på fisken opp mot hvilket settefiskanlegg den kommer fra, varierer overlevelsen fra 35,6 prosent til 96,7 prosent. For matfisklokaliteter varierer overlevelsen fra 35,6 prosent til 96,6 prosent.

Den store variasjonen i overlevelse, forteller at oppdretter med riktig kunnskap, gode forhold på lokaliteten og riktige valg klarer å drive oppdrett av laks med en minimal dødelighet, mener Mattilsynet.

Smittsomme sykdommer

Smittsomme sykdommer som kan knyttes til sjøfasen, er et område som har fått mye oppmerksomhet opp gjennom oppdrettshistorien. Arbeidet med disse sykdommene har vært godt, og resultatet har vært uunnværlig for oppdrettsnæringen. Dette prosjektet viser også at kun 23,5 prosent av dødeligheten kan knyttes til opp mot smitte i sjøfasen.

Smoltkvalitet, lokalitet og håndtering

Et av tiltakene en oppdretter kan gjøre for å sikre størst mulig overlevelse er å være kritisk til smolten og sikre seg at den er av god kvalitet. Tallene viser nemlig at det er store forskjeller i smoltkvalitet, og hele 38,0 prosent av dødeligheten ser ut til å skyldes forhold som kan knyttes til settefiskanlegget.

Tallene viser også at det er en oppsiktsvekkende stor del av oppdrettsfisken som dør på grunn av forhold ved lokaliteten og håndtering. Hele 37,5 prosent av dødeligheten kan knyttes til nevnte forhold.

Det er naturlig å tenke seg at bildet over dødelighetsårsaker for tidligere og senere generasjoner ikke avviker mye fra det for 2009-generasjonen, mener Mattilsynet.

Smoltkvalitet, forhold ved lokaliteten og håndtering er områder som på langt nær har fått like stort fokus som dødelighet knyttet til smitte i sjø.

Likevel omfatter denne dødeligheten over ¾ av all død fisk fra 2009-generasjonene i TMR.

Et økt fokus på disse faktorene fra næringens side vil kunne redusere dette fisketapet betydelig. Det vil selvsagt også bedre både fiskehelse og fiskevelferd, mener Mattilsynet.

– Ha mer fokus på andre årsaker enn smitte

I TMR er dødeligheten lavere enn landsgjennomsnittet som i 2008 lå på ca 22 prosent. Likevel dør det for mye oppdrettsfisk i alle deler av landet. Dette er noe en så stor matprodusent som det oppdrettsnæringen er, også må tenke på i forhold til sitt image utad. Fokuset bør dreies vekk fra å operere med en dødelighetsprosent og mot det store antall enkeltindivider som unødig lider og dør. Det er god økonomi i god dyrevelferd, ikke minst på lang sikt, fremholder Mattilsynet.

Resultatene fra POF forteller oss at det er mye å hente fiskehelse- og fiskevelferdsmessig ved å fokusere mer på andre årsaker til dødelighet, enn det som kan knyttes til smitte i sjøvannsfasen. For å få til dette, kreves det mer kartlegging og kunnskap enn det vi har i dag, påpeker Mattilsynet.