Ny høring om Hardangerfjordforskriften

Fiskeri- og kystminister Lisbeth Berg-Hansen ønsker å begrense oppdrettsproduksjonen i Hardanger, men sier nå at det samtidig er viktig å bevare arbeidsplassene i regionen.

I senere tid har det fremkommet skarp kritikk mot den foreslåtte forskriften. Oppdrettsnæringen viser til beregninger fra SINTEF som anslår at 600 arbeidsplasser kan gå tapt, 200 arbeidsplasser innen slakteri og foredling, og 400 arbeidsplasser i tilknyttede virksomheter.

Og tidligere professor i mikrobiologi ved Universitetet i Tromsø, Jan Raa, sammen med Jan Arne Gjøvik, hadde fredag 11. november en kronikk i Fiskeribladet Fiskaren med tittelen «Kunnskapsløs forvaltning», hvor det ble tatt et kraftig oppgjør med grunnlaget for Hardangerfjordforskriften.

– Ønsker å skåne arbeidsplassene

– Som en følge av innspillene vi har mottatt i høringsrundene, arbeides det nå med å finne en god måte for å sikre at biomassen i Hardangerfjordområdet holdes innenfor 50 000 tonn, sier fiskeri- og kystminister Lisbeth Berg-Hansen i en pressemelding sendt ut i ettermiddag.

– Det er samtidig viktig for meg at tiltaket i minst mulig grad går utover arbeidsplassene i regionen. Arbeidet er prioritert i departementet. Et revidert forslag vil bli sendt på ny høring, sier Berg-Hansen.

– I den forbindelse vil det være naturlig også å vurdere kunnskap som eventuelt kommer fram i næringas egen konsekvensanalyse, sier Berg-Hansen.

– Jeg er innforstått med at regulering av den stående biomassen i Hardangerfjorden kan få samfunns- og næringsmessige konsekvenser i området. Samtidig vil jeg gjenta at havbruksnæringa og villfiskinteressene må kunne leve side om side – også i Hardangerfjorden, avslutter fiskeri- og kystministeren.

Har gjennomført to høringer

I 2009 sendte Fiskeri- og kystdepartementet på høring et forslag hvordan en skulle sikre at biomassen i Hardangerfjorden ikke overstiger 50 000 tonn fisk stående i sjøen. Basert på høringsinnspill ble et omarbeidet høringsutkast sendt på ny høring våren 2011.

– Velegnet for oppdrett, viktig for villaks og sjøørret

Hardangerfjorden har velegnede forhold for oppdrett av laks, ørret og regnbueørret. Oppdrettsnæringen i området er en viktig næringsvei for mange og bidrar til verdiskaping og sysselsetting av mange mennesker – både direkte ansatte og andre næringer som livnærer seg indirekte av havbruksnæringen, påpekes det i meldingen fra departementet.

Hardangerfjorden er også et viktig område i Hordaland for villaks og sjøørret. Området har én nasjonal lakseelv, Etneelva. Høsten 2006 mottok Fiskeri- og kystdepartementet et brev fra Fiskeridirektoratet, hvor direktoratet uttrykket bekymring for tilstanden for vill laksefisk i fjorden. Fiskeridirektoratet tilrådde i denne sammenheng at Hardangerfjorden gjøres til et eget forvaltningsområde som reguleres i egen forskrift, opplyser departementet.

Det er faglig enighet i forskningsmiljøene og forvaltningen om at lakselus og rømming er viktige årsaker til problemene for de ville lakse- og sjøørretbestandene i Hardangerfjorden, som er et av Norges mest oppdrettsintensive områder, skriver departementet. Våren 2008 ble det derfor innført et såkalt ”frystiltak” i Hardangerfjorden, etterfulgt av en prosess for å få på plass en selvbærende forskrift som legger begrensninger på biomassen i fjorden. Formålet med en Hardangerfjordforskrift er å begrense biomassen i området slik at det til enhver tid ikke står mer en 50 000 tonn fisk i sjøen. Dette er tilnærmet lik den biomassen som var i sjøen forut for frysvedtaket, opplyser Fiskeri- og kystdepartementet.

Les også: Evaluerer soneforskrifter for lakselus 14.11.2011