Ny handlingsplan for fisketrapper

Fisketrapper tar flere bestander av laks mot nye høyder. En ny handlingsplan skal bidra til at trappene blir restaurert og vedlikeholdt.

Fisketrapper er kunstige innretninger som skal gi fisken mulighet til å ta seg forbi naturlige eller kunstige hindre i elva den går opp i.

– Takket være trappene opprettholdes fiskevandringene slik at laksen kan reprodusere og vokse opp. Fisketrapper regnes som et av de viktigste tiltakene for å bevare bestandene av laksefisk i Norge, sier seksjonssjef Øyvind Walsø i Direktoratet for naturforvaltning (DN) i en pressemelding.

Flerdoblet fangst av laks

I flere vassdrag har fisketrapper bidratt til å flerdoble fangstene. Mer fisk gir igjen ringvirkninger for økonomi og tilbud om rekreasjon, i form av økte muligheter for å drive sportsfiske, fremholder DN.

Det finnes i overkant av 420 fisketrapper i Norge. 85 prosent av dem er beregnet for anadrome laksefisk, det vil si laks, sjøørret og sjørøye. Hvert år utsettes disse anleggene for store fysiske påkjenninger, blant annet som følge av flommer og isgang.

Har planer for 90 fisketrapper

– Trappene må restaureres og vedlikeholdes regelmessig for å fungere godt. Derfor har DN nå laget en ny handlingsplan for restaurering av fisketrapper for anadrome laksefisk, sier Walsø.

I planen er det påvist 90 trapper som har behov for restaurering eller ombygging. Det er anslått at arbeidet vil koste om lag 18-19 millioner kroner, og planen er å gjennomføre det i løpet av en femårsperiode. Nord-Norge har flest trapper med behov for restaurering. Handlingsplanen har vært ute på høring, og høringsuttalelsene som har kommet inn bekrefter at behovet for restaurering av fisketrapper er stort.

Les også: Vil forbedre over 80 fisketrapper 19.05.2011

Fikk 37 kilometer mer

Vestre Jakobselv i Finnmark er ett av vassdragene hvor fisketrapper har gitt god effekt på laksebestanden. Her ble det bygget trapper i fire fosser/stryk i perioden 1947-1961. Det førte til at fisk som svømmer fra havet og opp i elver for å gyte fikk økt leveområdet i elva fra en strekning på 3 kilometer til en strekning på ca. 40 kilometer.

Laksen virker å ha etablert seg ordentlig på oversida av trappene først etter 1990. Fram til da lå laksefangstene i vassdraget stort sett under 1 tonn årlig.

– Utover på 1990- og 2000-tallet har fangstene økt gradvis, og i toppåret 2010 ble det fanget i overkant av 7 tonn laks. De siste fem årene har det i gjennomsnitt gått opp minst 2000 laks årlig gjennom den nederste fisketrappa, sier Walsø.

– Vellykket trappeprosjekt

Et annet vassdrag som kan vise til gode fangstresultater etter bygging av trapper, er Repparfjordelva i samme fylke, hvor det ble bygget en fisketrapp i 1956. Den ble ombygd i 1985 og vurderes som et av de mest vellykkede trappeprosjektene i Finnmark.

Statistikken fra vassdraget viser at fangstene av laks har økt betydelig. Mellom 1970 og 1990 ble det fanget 2-4 tonn laks årlig, men etter en økning de siste tiårene ligger tallet nå på 7-10 tonn. Antakelig skyldes utviklingen i stor grad fisketrappa, og særlig ser det ut til at ombyggingen i 1985 har hatt god effekt, skriver DN.

De siste fire årene har det i gjennomsnitt gått opp 1500 laks i året gjennom trappa, til tross for at trappa har vært i dårlig forfatning som følge av skader og slitasje. DN har bidratt med midler til den omfattende restaureringen som ble gjennomført nå i år.

– Trolig vil oppvandringstallene øke som følge av restaureringen, sier Øyvind Walsø.

Flere fisketrapper i Øyensåa

I Øyensåa i Nord-Trøndelag sto den nederste og største trappa ferdig i 1972, og oppgaven av fisk her har vært overvåket siden 1994. Mellom 1997 og 2009 har det gått opp mellom 800 og 4100 fisk i året gjennom trappa. Det er også bygd to mindre trapper oppstrøms.

Laksefangstene i Øyensåa økte på midten av 1980-tallet. De lå stort sett under 2 tonn i perioden 1972-1986, og økte deretter gradvis til en topp på nesten 12 tonn i 1995. Mye av denne økningen skyldes trolig byggingen av fisketrapper. Etter 1995 har fangstene avtatt noe, men de er fortsatt høyere enn de var før 1986.