Avl for «gladere» laks

Del saken

Hva sier forbrukerne? Egen helse, fiskens velferd og til slutt miljøet, slik påstår norske forbrukere at de vil prioritere dersom de får valget i fiskedisken.

Tradisjonelt har oppdrettsnæringen avlet fisk med rask tilvekst, god fôrutnyttelse og i noen grad også økt motstand mot infeksjoner. Inkludering av andre avlsmål, for eksempel mindre misdannelser, mindre aggresjon og økt motstand mot sykdom, vil resultere i en mer robust fisk med bedre velferd, men også et dyrere produkt.

Forbrukernes verdsetting av «velferdsavl»

I prosjektet «Breedwell» har forskere ved Veterinærinstituttet blant annet undersøkt forbrukerens holdninger, syn på dagens fiskeoppdrett og uttalt betalingsvillighet for slik etisk produsert fisk, skriver Veterinærinstituttets magasin Argus i et temanummer om dyrevelferd. 

- Målet er å beregne hvordan forbrukeren verdsetter «velferdsavl» for laksen, og undersøke om den norske forbruker er interessert i å betale mer for oppdrettslaks som har hatt et godt liv, forklarer Kristian Ellingsen, forsker og stipendiat ved Veterinærinstituttet.

Produsentene er avhengige av at folk er villig til å betale det det koster å avle frem og ivareta bedre velferd for fisken.

− Dyrevelferd er ikke alltid synlig i butikkhylla, forklarer Ellingsen. Betalingsvilligheten kan også avhenge av om fisken oppleves som bedre på eksempelvis smak og konsistens, sier Ellingsen

Høyest betalingsvillighet uttalt fra yngre forbrukere

Basert på to fokusgruppeintervjuer ble det utviklet et spørreskjema som ble sendt til et representativt utvalg på 2147 norske husstander.

Deltakerne syntes hensyn til egen helse, eksempelvis at oppdrettsfisk ikke inneholder tungmetaller, farlige bakterier og antibiotika, var viktigere enn at laksen har levd et godt liv med lite sykdom, stress og smerte. Forbrukerne mener dessuten at ansvaret for fiskens velferd primært ligger hos oppdretter og myndighetene.

Men resultatene viser også at forbrukerne mener fiskevelferd er viktig og at de er villige til å betale mer for dette. Yngre forbrukere uttalte større betalingsvillighet for fiskevelferd enn de eldre.

Sammen med alder var det faktorer som utdanning, kjønn, husstandens samlede inntekt og medlemsskap i dyrevern- og miljøorganisasjoner som hadde størst innvirkning på folks villighet til å betale for fiskevelferd. Likevel er det en rekke hindringer som må forseres før et slikt produkt blir attraktivt.

− Folks holdninger er ingen god indikator for deres atferd som forbrukere, og i butikken tenker de færreste på hvordan dyrene, og kanskje spesielt fisk, har hatt det, presiserer Ellingsen.

BreedWell er finansiert av Norges forskningsråd. Prosjektleder er Ingrid Olesen ved Nofima.

Stilling ledig