Økt innsats på risikoområder

Del saken

Lakselus, alvorlige sykdommer, høy dødelighet og mangel på barrierer som hindrer eller reduserer konsekvenser av uønskede hendelser.

Det er de største utfordringene innen oppdrettsnæringen i dag, viser en områdeanalyse Mattilsynet har gjennomført.

- Vi skal møte disse utfordringene med en rekke tiltak, og flere av dem setter vi i verk allerede fra 2012, sier tilsynsdirektør i Mattilsynet, Kristina Landsverk, i en pressemelding.

Formålet med analysen Mattilsynet har gjennomført har vært å samle inn kunnskap av betydning for Mattilsynets forvaltning på området og legge grunnlag for et mer risikobasert tilsyn.

- Dessuten gir den oss grunnlag for å utvikle strategier for vår forvaltning, sier Landsverk.

Mattilsynet spiller en viktig rolle for at oppdrettsnæringen skal utvikle seg innenfor bærekraftige rammer.

- Derfor må vi bruke våre ressurser riktig og der de har best effekt slik at målene om en bærekraftig næring nås, legger Landsverk til.

Fire utfordringsområder

Områdeanalysen viser at det er særlig fire utfordringer som er sentrale for Mattilsynets forvaltning.

Lakselus er den alvorligste fare forbundet med norsk fiskeoppdrett, fordi den representerer en alvorlig trussel mot vill laks.

- Utfordringen er at lakselus kan utvikle resistens mot de mest aktuelle midler. Det reduserer mulighetene til å håndtere problemene på en effektiv måte, sier Landsverk.

Ved siden av lakselus skaper de listeførte sykdommene PD, ILA og francisellose store tap og problemer i oppdrettsnæringen.

Analysen viser at det er et potensial for å redusere dødeligheten i oppdrettsanleggene. Dødeligheten representerer dessuten et velferdsmessig problem, påpeker Mattilsynet.

Analysen peker til slutt på at det er mangel på gode forebyggende tiltak knyttet smittebarrierer, brakklegging og sikring av transport.

Fire hovedtiltak

Landsverk trekker fram fire overordnede tiltak Mattilsynet vil bruke for å møte utfordringene.

1. Områdetilnærming

Mattilsynet vil arbeide langsiktig for at oppdrettsnæringen blir organisert og lokalisert slik at de smittehygieniske barrierene styrkes, og at koordinert brakklegging lar seg gjennomføre på en sikker og effektiv måte.

- Dagens arealstruktur er ikke tilpasset de utfordringene næringen står overfor. Mattilsynet mener det er viktig å sette inn tiltak som gir et bedre grunnlag for å bekjempe og forebygge sykdommer og kontrollere lakselusen. Dette er en forutsetning for at fiskeoppdrettsnæringen kan øke sin produksjon, sier Landsverk.

- Vi har innført to soneforskrifter for lus der en slik områdetilnærming er brukt. Nå evaluerer vi soneforskriftene for å se på hvilken effekt disse har hatt. En av de positive effektene av soneforskriftene, er at oppdretterne i større grad også tenker områdevis og samarbeider bedre for å løse problemene sammen, sier Landsverk.

2. Tilsyn uten støvler

Mattilsynet skal modernisere tilsynet med oppdrettsnæringen.

- I 2012 skal vi utrede nye former for tilsyn basert på mer systematisk bruk av opplysninger om fiskehelsen, fiskevelferden og risikostyringen som oppdretterne rapporterer inn til oss. Populært kaller vi dette «tilsyn uten støvler på», forteller Landsverk.

3. Styrke spisskompetansen

Mattilsynet skal styrke spisskompetanse på oppdrettsområdet.

- Oppdrettsnæringen er en næring med stor teknologiutvikling. Vi ser at dette også krever at vi bygger opp vår kompetanse på sentrale områder. Bruk, rensing og resirkulering vann er et slikt område, sier Landsverk.

Landsverk forteller videre at Mattilsynet skal lage et nasjonalt team bestående av medarbeidere fra regionene og sentralt i Mattilsynet, som skal ha spesiell kompetanse på dette område.

Settefiskproduksjonen er et kritisk punkt i verdikjeden i oppdrettsnæringen. Dette gjelder både med tanke på helse og velferd.

- Derfor starter Mattilsynet opp arbeidet med et nasjonalt tilsynsprosjekt i 2012. Det første året vil legge vekt på planlegging og opplæring. I 2013 vil det bli ført tilsyn med settefiskanlegg i hele landet, sier Landsverk.

Siden Mattilsynet ble etablert i 2004 har produksjonen blitt fordoblet fra 500.000 til 1.000.000 tonn i året. Samtidig har antallet medarbeidere i Mattilsynet som har fiskeoppdrett som oppgave, i liten grad økt. Mattilsynet har i forbindelse med statsbudsjettet for 2013 spilt inn et forslag hvor bemanningen innen område fiskeoppdrett økes med 18 årsverk.

- Vi legger vekt på å jobbe smartere og mer effektivt overfor oppdrettsnæringen, men vi ser at oppgavene er mange og at produksjonen har økt betydelig de siste årene. Derfor er det et behov for flere medarbeidere for å håndtere dette området på en forsvarlig måte, sier Landsverk.

4. Bedre kontakt med næringen

Sist men ikke minst er god kontakt med næringen viktig.

- Det skjer mye på innen oppdrettsnæringen og en god dialog mellom myndigheter, næringen og forskningsinstitusjonene er avgjørende for at vi drar i samme retning, sier Landsverk.

I 2012 planlegger Mattilsynet en møteserie hvor ledelsen i Mattilsynet både sentralt og i regionene møter ledelsen i store og små oppdrettsselskaper.

- For oss er dette viktig for å forstå næringen bedre og for å få forståelse for den rollen Mattilsynet spiller i forvaltningen, sier Landsverk.

Tilstandsbeskrivelse for norsk fiskeoppdrett

Tilstandsbeskrivelsen «Norsk fiskeoppdrett – Status og utfordringer» ble utarbeidet som ledd i områdeanalysen. Den beskriver norsk fiskeoppdrett og tilsynet slik det ser ut fra Mattilsynets ståsted.

- Beskrivelsen er utgangspunkt for den videre dialogen med næringen, samarbeidende etater, kunnskapsinstitusjoner og interesseorganisasjoner om aktuelle problemstillinger, avslutter Landsverk.

Stilling ledig