En undersøkelse av data fra alle norske oppdrettsanlegg viser at jo større tetthet av oppdrettslaks i et område, desto mer lus blir det på laksen.
Samtidig øker også behovet for behandlinger i områder med mye oppdrettslaks. Forskningsarbeidet er publisert i the Royal Society Journal.
– I analysene vi har gjennomført sammen med Norsk Regnesentral og NINA, har vi sammenholdt datamateriale fra samtlige oppdrettsanlegg med laksefisk i Norge i 2002-2010 forteller Peder Jansen, forsker ved Veterinærinstituttet.
– I dette materialet finner vi at jo større tetthet av oppdrettslaks i området rundt et oppdrettsanlegg, desto høyere lusetall. Samtidig ser vi også at antallet lusebehandlinger øker i områder med høy fisketetthet, sier Jansen i en pressemelding.
– Oppdrettsnæringen påvirker seg selv
– I undersøkelsen har vi hatt som mål å finne faktorer som er bestemmende for lakselustall. Ved å analysere og sammenholde ulike faktorene som påvirker lusetall i dette svært omfattende datamaterialet, har vi for første gang dokumentert en tydelig sammenheng mellom vertstetthet i form av oppdrettslaks, og lakselusas populasjonsdynamikk.
– Datamaterialet viser at lokal tetthet av oppdrettsfisk har sterk effekt på gjennomsnittlige nivå av parasittiske lakselus og hvor intensivt man behandler mot lus på oppdrettsanleggene, forklarer han.
– Lakselusa setter begrensninger
– Befolkningsvekst gir økt etterspørsel etter fisk. Fortsatt høy vekst i oppdrettsnæringen er nødvendig for å dekke dette behovet. Men, dersom veksten realiseres gjennom å øke tettheten av fisk lokalt, kan dette medføre økt fare for spredning av infeksjoner og smittsomme sykdommer, poengterer Jansen.
– Dette datamaterialet har også vist oss at økt innsats for å begrense lusenivåer ikke lyktes i områder med høy tetthet av oppdrettslaks i 2009-2010. Dette kan ha sammenheng med at lakselusa har blitt mindre følsom for noen av virkestoffene som brukes i behandling, eller også at påslaget av lus er så høyt i enkelte områder at kontroll med lusenivå blir et problem, sier han.
Lakselusas evne til reproduksjon i tette vertspopulasjoner, og dermed problemer med å kontrollere lusenivå i slike områder, kan med andre ord begrense hvor mye fisk som kan produseres i et gitt område. - Dette fordi at om fisketettheten økes over et visst nivå, må man forvente at smittepresset av lus blir så høyt at det vil overgå det som er økonomisk og/ eller miljømessig bærekraftige nivå, avslutter Jansen.
Denne studien har vært et samarbeidsprosjekt mellom forskere fra Veterinærinstituttet, Norsk Regnesentral og NINA.
Referanse: «Sea lice as a density-dependent constraint to salmonid farming».
https://royalsocietypublishing.org/doi/full/10.1098/rspb.2012.0084
