Ny doktorgrad: Sykdomsforandringer hos torsk er ulike de vi finner hos syk laks, og oppdrettstorsk som virker klinisk frisk, kan ha omfattende sykdomsforandringer.
Forsker cand.med.vet Mona Gjessing har funnet dette gjennom sin forskning ved Veterinærinstituttet. Hun disputerte den 22. mars 2012 for graden ph.d. ved Norges veterinærhøgskole med avhandlingen: «Morphological characterisation of inflammatory responses in Atlantic cod».
Torskeoppdrettsnæringen har store utfordringer knyttet til blant annet høy yngeldødelighet, for tidlig kjønnsmodning hos fisken og ulike infeksiøse og ikke-infeksiøse sykdommer. Vevsforandringer hos syk torsk har vist seg å være annerledes enn de vi ser hos laksefisk, og for å stille en riktig diagnose hos syk torsk, trengs en mer detaljert forståelse av hvordan fiskens respons på sykdom ser ut ved mikroskopisk undersøkelse av sykt vev, skrivet Veterinærinstituttet i en pressemelding.
I sitt forskningsarbeide har Mona Gjessing studert flere viktige sykdommer hos oppdrettstorsk og karakterisert typiske vevsforandringer ved disse sykdommene. Hun fant at i sene stadier av sykdommene har forandringene store likhetstrekk, uavhengig av årsak, og påviste også overraskende store sykdomsforandringer hos torsk som virket klinisk friske.
Gjessing undersøkte torsk som fikk injeksjoner med et vaksinehjelpestoff som gir betennelsesreaksjon uten levende smittestoff, og torsk som var smittet med henholdsvis bakterie, sopp og virus. I et smitteforsøk ble responsen på bakterien Francisella noatunensis studert. Denne bakterien forårsaker sykdommen francisellose som er en alvorlig trussel mot torskeoppdrettsnæringen. Studier av responsen på smitte med sopp og virus ble utført på feltmateriale av torsk med soppinfeksjon i indre organer, og torsk som var smittet med nodavirus. Dette viruset rammer hjerne og øyne og kan gi alvorlig sykdom hos flere marine arter, særlig hos yngel.
Lysmikroskopisk undersøkelse av vevet fra sene stadier i sykdomsforløpet hos fisk som hadde fått vaksinehjelpestoff eller var smittet med bakterier og sopp, viste sykdomsforandringer som hadde visse likhetstrekk; sirkulære strukturer som besto av ansamlinger av betennelsesceller organisert i lag. Årsaken til sykdomsforandringene (vaksinehjelpestoff, bakterier eller sopp) kunne påvises inne i betennelsesknutene. Et overraskende funn var alvorlig betennelse i hjerne og øye på grunn av nodavirus hos fisk som ikke viste tegn til sykdom. Uttrykk av gener som er viktige i torskens forsvar mot sykdom ble også påvist visuelt ved in situ hybridisering.
Samlet sett gir Mona Gjessings arbeid en bekreftelse på at torsk reagerer på en annen måte på sykdomsagens enn det laksen gjør. Ulike sykdommer gir ganske like vevsforandringer, og påvisning av smittestoff inne i betennelsesknutene er nødvendig for å avdekke årsaken. Hvis det er slik at sykdomsagens begrenses til isolerte knuter, kan dette forklare hvorfor torsk ikke virker syk til tross for at den har overraskende mange slike knuter.
Doktorgradsarbeidet er utført ved Veterinærinstituttet. Forskere og stipendiater ved Norges fiskerihøgskole og ved Universitetet i Tromsø, har også vært sentrale samarbeidspartnere.
Personalia
Mona Cecilie Gjessing kommer fra Oslo, er veterinær og har jobbet på Veterinærinstituttet siden 2006. I denne perioden har hun i tillegg til doktorgradsprosjektet, også jobbet med sykdomsoppklaring hos oppdrettsfisk, hovedsakelig laks.
