Bruk av biprodukter av oppdrettsfisk i fôr til oppdrettsfisk som ikke er av samme art, utgjør en ubetydelig risiko for fiskens helse, forutsatt at fôret er tilstrekkelig varmebehandlet.
Det er konklusjonen i en risikovurdering Vitenskapskomiteen for mattrygghet (VKM) har gjort på oppdrag fra Mattilsynet.
Bakgrunnen for risikovurderingen er spriket mellom kravet Mattilsynet anbefaler og ønsket fra næringen om å senke temperaturkravet. Mattilsynets krav for både ensilerte og ferske biprodukter fra oppdrettsfisk er oppvarming i 85 grader i 25 minutter. Næringen ønsker å senke temperaturkravet i ferskt (ikke ensilert) råstoff fra oppdrettsnæringen til 76 grader i 20 minutter, skriver Mattilsynet i en pressemelding.
Les også: Vil risikovurdere biprodukter fra oppdrett 22.05.2011
Konklusjoner
Etter varmebehandling ved 85 grader i 25 minutter, anses sannsynligheten som ubetydelig for at de artene av virus, bakterier og parasitter som er vurdert vil overleve.
VKM konkluderer med at det etter varmebehandling på 76 grader i 20 minutter er risikoen for mel vurdert til å være lav for IPN virus. Risikoen er satt til svært lav for oljefraksjonen. I følge næringens IPN-rapport vil denne varmebehandlingen representere en reduksjon i IPN virus på ca 3 log10.
VKM kan ikke utelukke at suboptimal varmebehandling, kan føre til utvikling av mer varmeresistente viruspopulasjoner over tid, særlig dersom viruset blir resirkulert tilbake til miljøet i oppdrettsanlegg.
VKM forventer at ensilering (pH lik 4 eller lavere ved bruk av annen organisk syre) av ABP kategori 3-materiale vil inaktivere IHNV, ISAV, og de fleste bakterier og parasitter, men ha liten eller ingen effekt på Lactococcus garvieae og de andre virusene.
Anbefaler flere indikatorer
VKM mener IPN-virus kan være en egnet indikator for testing av metoder for varmeinaktivering, men anbefaler at det etableres en bedre egnet metode for å påvise IPN viruset. Mattilsynet bør også vurdere å bruke en bakteriell indikator siden bakterier har flere stressbeskyttelsesmekanismer som virus ikke har. Et virus vil derfor ikke nødvendigvis være en representativ indikator for bakterier i alle testsituasjoner.
I rapporten pekes det fortsatt på kunnskapshull for varmeinaktivering av fiskepatogener, blan annet mangler det data for Piscine reovirus (PRV) og inaktivering av bakterier i fiskeolje.
Mattilsynet vil legge konklusjonene i VKM sin risikovurdering til grunn i sin videre risikohåndtering på området.
Bakgrunn
- Produksjonen av laks i Norge genererer nærmere 200 000 tonn biprodukter årlig, som etter biproduktforskriften kan brukes til produksjon av mel og olje til bl.a. andre arter av oppdrettsfisk.
- Mattilsynet ønsker å sikre at prosessering mel og olje fra biprodukter fra klinisk frisk oppdrettsfisk som er slaktet til humant konsum, ikke skal innebære risiko for smitte ved bruk som fôrmiddel i fôr til annen oppdrettsfisk. Melet (proteinfraksjonen) er imidlertid ikke tillatt å fôre til samme art (kannibalismeforbudet).
- Krav til råstoff som er tillatt å bruke i produksjon av fiskemel er definert som kategori 3 i biproduktregelverket 1774/2002.
- Mengde smittestoffer i råstoffet vil være vanskelig å forutsi, fordi frisk fisk også kan være bærere av høye smittestoffkonsentrasjoner. Det er derfor av stor betydning at hygieniseringsmetoden som brukes ved mel-olje produksjonen, må være tilstrekkelig inaktiverende for de mengder og typer smittestoffer en kan tenke seg oppstår i akvakulturnæ ringen.
- I dag er det sprik mellom det prosesseringskravet Mattilsynet anbefaler som trygt og ønske fra næringen om å senke temperaturkravet. Prosesseringskravene skal være proporsjonale med den risiko for å spre uønskede kjente og ukjente fiskepatogener som dette råstoffet representerer. (Kilde: Mattilsynet).
