Foreslår indikatorer og grenseverdier

Laks i oppdrettsmerd. Foto: Havforskningsinstituttet

I en ny rapport fra Havforskningsinstituttet og Veterinærinstituttet blir det foreslått å fastsette indikatorer og grenseverdier for lakselus og rømt fisk.

Lakselus og genetisk påvirkning fra rømt oppdrettsfisk er regnet som de alvorligste miljøpåvirkninger fra norsk oppdrettsnæring. Nå har forskere samlet kunnskap om disse temaene i en rapport som inneholder forslag til førstegenerasjons målemetoder, grenseverdier og overvåkingsprogram for nettopp disse miljøeffektene, melder Havforskningsinstituttet.

Varslingsindikatorer og verifiseringsindikatorer

Rapporten foreslår to ulike sett med indikatorer for både lus og genetisk påvirkning, og tilhørende grenseverdier sett i forhold til miljømessig bærekraft ut fra dagens kunnskapsstatus. Det ene settet kalles varslingsindikatorer og skal fange opp risiko for uheldig miljøpåvirkning på et tidlig stadium, mens verifiseringsindikatorer kan brukes til å fastslå om miljøtilstanden er innenfor politisk bestemte rammer for akseptabel påvirkning.

En modellering av antall infektive lakseluslarver per m2 foreslås som varslingsindikator for smittepress av lus fra oppdrettsanlegg. Modellen, en kjernetetthetsmodell, kan varsle om lave, moderate, eller høye tettheter av luselarver for gitte områder. Varsling av for høyt smittepress i områder vil utløse tiltak i form av økt overvåkning for å bekrefte tilstanden til ville laksefiskpopulasjoner i området, skriver Veterinærinstituttet i en omtale av rapporten.

I tillegg til kjernetetthetsmodellen for lusetetthet, er det utviklet en hydrografisk modell for lusespredning. Det foreslås et system for å etterprøve og videreutvikle modellene, for å øke kunnskapen om og ytterlige forbedre modelleringen av spredning av lus og påvirkning på ville bestander av laksefisk.

Overvåkningsprogram

Det er også foreslått oppgraderte overvåkningsprogram for både lus og genetisk påvirkning. For lus har en også utviklet to smittespredningsmodeller som begge kan være viktige hjelpemidler for å vurdere smittepresset mot vill laksefisk i ulike områder, og for å styre tiltak for å holde lusesmitte under akseptabelt nivå, opplyser Havforskningsinstituttet.

Utgangspunkt i strategi for en bærekraftig næring

Rapporten er utarbeidet av Havforskningsinstituttet sammen med Veterinærinstituttet. Arbeidet baserer seg på gjennomgang av tilgjengelige data fra pågående forskningsprosjekt ved Havforskningsinstituttet og Veterinærinstituttet, samt tidligere rapporter fra Havforskningsinstituttet, Veterinærinstituttet, Norsk institutt for naturforskning (NINA) og Vitenskapelig råd for lakseforvaltning (VRL). Fiskeridirektoratet og Mattilsynet har gitt innspill og råd om forvaltningmessige behov, og NINA har gitt faglige innspill på deler av arbeidet.

I arbeidet med rapporten har forskerne tatt utgangspunkt i overordnede mål i regjeringens «Strategi for en miljømessig bærekraftig havbruksnæring» knyttet til genetisk påvirkning og smittespredning mot villfisk, som beskrevet i «Risikovurdering - miljøvirkninger av norsk fiskeoppdrett» utgitt av Havforskningsinstituttet i 2011.

Les også: – Lus og rømming gir redusert bærekraft 03.10.2011