- Lovende resultater med rognkjeks

Del saken

Forsøkene med oppdrett av rognkjeks lover godt for avlusing av oppdrettslaks i nord, melder Norges forskningsråd.

Enkeltindivider har enorm appetitt på lakselus, og laksen ser ut til å trives godt i rognkjeksens selskap.

I dag er berggylt og bergnebb det fremste biologiske våpenet mot lakselus fra Trøndelag og sørover. Disse artene er imidlertid temperaturfølsomme, og vil ikke være egnet i en framtidig bekjempelse av lakselus i Nord-Norge, opplyser forskningsrådet.

Sammen med Nordlaks Oppdrett AS, Codfarmers AS og Gildeskål Forskningsstasjon AS (GIFAS), har Akvaplan-niva siden våren 2011 undersøkt om rognkjeks er egnet til biologisk avlusing av laks og torsk i områder med lave sjøtemperatur. Og de foreløpige resultatene fra prosjektet NORDLUS lover godt, opplyses det fra Forskningsrådet, som finansierer prosjektet gjennom Havbruksprogrammet.

- Robust mot temperatur

NORDLUS tar sikte på å finne både gode metoder for å fange inn rognkjeks, stryke og klekke egg, og de beste måtene å produsere yngel på. Forskerne studerer blant annet ulike startfôringsmetoder og hvordan ulike temperaturer virker på vekst og utvikling av yngelen. Yngel med startvekt på 20 gram testes nå ved ulike temperaturer fra 4-13 grader.

– Midtveis i forsøkene ser vi at yngelen vokser bra gjennom et bredt temperaturspekter. Den optimale temperaturen for vekst hos yngel på denne størrelsen ligger på 10-13 grader, sier prosjektleder Albert K. Imsland.

Forskjeller i appetitt

I november i fjor ble rognkjeks med en snittvekt på 150 gram satt ut i en pilotmerd med 200 lusinfiserte laks. Fram til slutten av januar ble luseantallet i merden undersøkt fire ganger. Antall hunn- og hannlus samt fastsittende og mobile lus ble registrert.

– Vinterens forsøk viste at rognkjeksen aktivt beiter lus midtvinters, også ved temperaturer på 4-7 grader. Det var markante forskjeller på lusenivåene mellom kontrollmerden og merden med rognkjeks. Adferdsobservasjoner viste at rognkjeksen aktivt svømmer mot laksen for å beite lus, forteller Imsland.

Forsøkene avdekket også store forskjeller i luseappetitt mellom rognkjeksindividene.

– Mens noen heller spiser laksefôr, viser andre enorm appetitt på lus. Tidligere er det funnet et individ som hadde spist så mange lus at magesekken sprakk! Hva disse forskjellene kommer av, er vi ikke sikre på, sier Imsland.

Symbiotisk forhold?

NORDLUS-prosjektet vil undersøke nærmere hva som trigger beiteadferden. Samtidig gjennomføres det forsøk for å finne det optimale forholdet mellom antall rognkjeks og laks i merdene. Forsøk gjort hos GIFAS i 2000 viste at fem prosent innblanding av rognkjeks ga lavest antall kjønnsmodne hunnlus. Til høsten skal tilsvarende forsøk gjøres på torsk som har sin egen lusevariant.

– Forsøk gjort i kar på land tyder på at rognkjeks har en beroligende effekt på laksen. Vi spør oss om det kan være en form for symbiose mellom artene. Når det ved overflatetråling etter laks langt til havs også er funnet rognkjeks, som er en ganske dårlig svømmer, kan det tyde på at rognkjeksen slår følge med eller haiker med laksen, sier Imsland.

Bakgrunn

Fakta om rognkjeks
Rognkjeks forekommer fra Portugal til Kvitsjøen og er vanlig langs hele Norskekysten. Hannen, rognkallen, vokter eggene med livet som innsats til de klekkes. Larvene er små (5 mm), men likevel svært godt utviklet ved klekking, sammenlignet med andre marine fiskelarver. Yngelen vandrer ut fra kysten etter to år, og kommer først tilbake når den er kjønnsmoden. Merkeforsøk tyder på at rognkjeksen er stasjonær som voksen.

Fakta om NORDLUS
Prosjektet «Rognkjeks som biologisk avlusingsmetode for oppdrettslaks og torsk i Nord-Norge (NORDLUS) skal gi oppdrettsnæringen svar på om arten kan være et egnet alternativ til leppefisk i områder med kaldt klima. Prosjekteier: Nordlaks AS. Finansiering: Havbruksprogrammet. (Kilde: Norges forskningsråd).
 

Stilling ledig