Lite oppdrettsfisk i elvene i Trøndelag

Rapporter fra skjellprosjektet i Trondheimselvene, viser lav innblanding av oppdrettsfisk, med bare 0,4 prosent oppdrettfisk av 4432 analyserte prøver.

I sportsfiskesesongen 2012 analyserte Veterinærinstituttet 4432 skjellprøver fra elvefisket laks. Nå kan du lese resultatene fra undersøkelsen.

Formålet for prosjektet var fortløpende å overvåke innslaget av rømt oppdrettslaks i sportsfiskesesongen i elvene. Resultatene ble rapportert ukentlig til SalMar ASA, Elvene rundt Trondheimsfjorden (ERT), Direktoratet for naturforvaltning (DN) og Fiskeforvalterne i Nord og Sør-Trøndelag.

Skjellprøvene ble tatt fra fisk som var avlivet i forbindelse med sportsfiske, og det ble ikke tatt skjellprøver fra gjenutsatt fisk. Nytt av året var en svartjeneste på SMS, der fiskeren raskt fikk svar på om laksen var villaks eller oppdrett – noe som ble svært positivt mottatt hos fiskerne.

Elver i samarbeidsprosjektet

Samarbeidsprosjektet Elvene Rundt Trondheimsfjorden og SalMar ASA 2012 fikk analysert en stor andel av fangsten. Fra 1. juni til 15. september 2012 ble nesten halvparten (48,9 prosent) av den totale avlivede fangsten i de seks elvene Gaula, Nidelva, Orkla, Skauga, Stjørdalselva og Verdalselva analysert, i følge børsstatistikken pr. 6. november 2012.

Av 4432 analyserte skjellprøver av laks, ble bare 19 skjellprøver klassifisert som oppdrettsfisk (0,4 prosent).

Til sammenlikning ble det i 2011 klassifisert 3,9 prosent oppdrett igjennom prosjektperioden.

Verdalselva hadde størst prosentandel oppdrett i det innsendte materialet med 1 oppdrettsfisk av 92 analyserte prøver (1,1 prosent), Orkla hadde 7 oppdrettsfisk av 1169 analyserte prøver (0,6 prosent), Nidelva 2 oppdrett av 383 analyserte prøver (0,5 prosent), Stjørdalselva 4 oppdrett av 773 analyserte prøver (0,5 prosent), Gaula 5 oppdrett av 1924 analyserte prøver (0,3 prosent) og Skauga hadde ingen oppdrettsfisk i det analyserte materialet på 91 prøver i 2012 (0,0 prosent).

Tilleggselver til samarbeidsprosjektet

I tillegg til 4432 skjellprøver i hovedprosjektet, ble det i samme periode analysert 1162 skjellprøver fra elvene Moelva (Salvassdraget), Namsen, Storvassdraget, Surna, Søa og Teksdalselva, noe som sammenholdt med fangststatistikk på vassdragenes hjemmesider, utgjør 17 prosent av avlivet fangst.

Av 1162 analyserte skjellprøver under prosjektperioden i sportsfiskesesongen i 2012, ble 33 skjellprøver klassifisert som oppdrettsfisk (2,8 prosent).

Teksdalselva hadde 1 oppdrett av 12 analyserte prøver (8,3 prosent). Namsen hadde 16 oppdrett av 497 analyserte prøver (3,2 prosent), Surna 14 oppdrettsfisk av 548 analyserte prøver (2,5 prosent), Storvassdraget 1 oppdrett av 46 analyserte prøver (2,2 prosent), Moelva 1 oppdrett av 61 analyserte prøver (1,6 prosent).

Veterinærinstituttet mottok kun en skjellprøve fra Søa i løpet av prosjektperioden. Dette er for lite materiale til å gi et konklusivt resultat og Søa er derfor utelatt fra rapporten.

Kilenotfiske i Flatanger

Det ble også analysert 331 skjellprøver fra kilenotfiske i Hassvåg i Flatanger, og der var innslaget av oppdrettfisk høyere enn for elvene, med 41 av 331 prøver klassifisert som fra oppdrett (12,4 prosent). Resultatene fremgår av rapporten for tilleggselver.

Skjellanalyse sikrere enn utseende

Metoden med å skille oppdrett fra villfisk ut fra skjellstruktur baserer seg på analyser av skjellstrukturen – noe Veterinærinstituttet har lang erfaring med. Skjellstrukturen hos fisk avspeiler fiskens vekst og oppdrettsfisk har et jevnere mønster i skjellveksten enn villfisken, opplyser Veterinærinstituttet.

Fisk som ble klassifisert som usikre etter skjellanalyse, ble sendt videre til NINA for gentest (Rapport 13, vedlegg 3).

Prosjektet ble finansiert av SalMar ASA, Havbruksnæringens Miljøfond og ERT. Prosjektet er planlagt videreført i 2013.