Forskerne har delvis avslørt hvordan ILA- og IPN-virus lurer laksens immunforsvar. Effektive virusvaksiner er nå innen rekkevidde, melder Norges forskningsråd.
Virussykdommer er fortsatt et stort problem for norsk oppdrettsnæringen. Årsaken til at dagens vaksiner er lite effektive eller ikke finnes, skyldes mangelen på grunnleggende kunnskap om hva som skjer i laks ved virusinfeksjoner. Forskningsrådets kunnskapsplattform for viral akvamedisin har tettet mange av kunnskapshullene, og gir godt håp om effektive virusvaksiner for oppdrettslaksen, skriver Norges forskningsråd i en pressemelding..
De siste fem årene har Siri Mjaaland koordinert grunnforskningsinnsatsen fra fire norske kunnskapsmiljøer: Sammen har de forsøkt å forstå hvordan virus som forårsaker ILA (infeksiøs lakseanemi) og IPN (infeksiøs pankreas nekrose) lurer fiskens medfødte immunforsvar, og hvilke immunresponser som kan bidra til beskyttelse mot virusene.
– Har avslørt hemmeligheten
For å gjøre en framtidig virusvaksine så effektiv som mulig, har det vært viktig for forskerne å kartlegge hvordan laksens immunforsvar fungerer.
Fiskens medfødte immunrespons er viktig også for utvikling av immunforsvaret senere i livet. Interferoner (IFN) spiller en avgjørende rolle i laksens medfødte immunforsvar. Børre Robertsen sitt forskerteam har blant annet klonet alle IFN som finnes i laks, for å finne ut hvilke roller hvert enkelt IFN har i virusbekjempelse. Unni Grimholt ved Universitetet i Oslo har kartlagt unike aspekter ved ervervet immunitet hos laks.
Like viktig for forskerne har det vært å avsløre virusenes store hemmeligheter: Hvordan klarer de å unngå IFN-angrepene fra laksens førstelinjeforsvar? Jorunn Jørgensens gruppe har hatt hovedfokus på IPN-virus, mens Mjaalands gruppe har fokusert på ILA-virus.
– Med kunnskapen vi nå har om laksens immunforsvar og ILA-virusets strategier for å unngå immunresponser, kan vi skreddersy vaksinen til å framkalle de mest effektive forsvarsmekanismene hos fisken. Vi vet i prinsippet hvordan ILA-vaksinen bør designes, men det er fortsatt mange utfordringer som gjenstår før en effektiv vaksine er tilgjengelig kommersielt, forklarer Mjaaland.
Kan skreddersy vaksine
Design og utforming av ILA-vaksinen tar utgangspunkt i oppsiktsvekkende forskningsresultater fra vaksineforskning ved Universitetet i Oslo. De samme prinsippene som tenkes brukt ved framtidige vaksiner for mennesker, tas nå i bruk for utvikling av ILA-vaksine til laks.
Det såkalte «vaccibody»-prinsippet gjør det mulig å skreddersy vaksinemolekyler, både ut fra hvilke virus de virker mot, og ut fra hvilke immunresponser som skal utløses. Svært forenklet kan man si at «vaccibody» fungerer som et trippel-CD-cover, hvor det er plass til tre typer gener etter hverandre. Hvert av genene har en viktig funksjon i immunsystemet:
Det ene genet, målstyringsgenet, bestemmer hvor i immunsystemet vaksinen skal virke. Det midterste fungerer som et hengsel som binder sammen målstyringsgenet og «vaccibody»-enhetens tredje element-antigen-delen. Den bestemmer hvilket virus fisken vaksineres mot.
– Antigendelen består av en liten del av et virus – i vårt tilfelle fra et ILA- eller IPN-virus. Målstyringsgenet må identifiseres og klones fra laks, sier Mjaaland.
Gruppen på UiO ledet av Unni Grimholt har i samarbeid med Mjaalands gruppe stått for arbeidet med identifisering av målstyringsgenet.
– «Vaccibody» er foreløpig kun prøvd ut eksperimentelt på mus, men vi har stor tro på at prinsippet skal fungere også på fisk, sier Mjaaland.
Mer om Plattform for viral akvamedisin
Kunnskapsplattformen samler norsk kompetanse innen virussykdommer. Gjennom grunnforskning på fiskens immunforsvar skal plattformen bidra med kunnskap til å forstå samspillet mellom virus og fisk. Målet er å utvikle gode, målrettede og effektive vaksiner.
- Prosjektperiode: 2008-2012.
- Finansiering: 10 mill. kr fra Forskningsrådet og 6 mill. kr fra FHF.
- Prosjektleder: Siri Mjaaland, Veterinærinstituttet.
Forskningspartnere: Universitetet i Tromsø (Børre Robertsen, Jorunn Jørgensen), Universitetet i Oslo (Unni Grimholt). (Kilde: Forskningsrådet).
