Sårbar laksesmolt

Del saken

En ny rapport gir oversikt over nyere kunnskap om villaksens sårbare smoltstadium.

Variasjoner i havmiljøet og menneskeskapte påvirkninger er betydelige påvirkningsfaktorer for andelen vill smolt som overlever.

Smolt er et stadium i laksens liv hvor den er blitt 10-15 cm lang og vandrer fra elv til sjø for første gang i sitt livsløp. Flere påvirkningsfaktorer kan påvirke smoltens overlevelse i et slikt omfang at det får effekter på antallet gytefisk som kommer tilbake til elvene.

For å få bedre oversikt over hva som bestemmer overlevelsen, er kunnskap om laksens adferd og helsestatus i smoltstadiet blitt mer og mer etterspurt. En ny rapport Miljødirektoratet har bestilt fra Norsk institutt for naturforskning (NINA) oppsummerer kunnskapen vi har om smolt i dag, melder Miljødirektoratet.

– Den atlantiske villaksen er sterkt redusert de siste tiårene. Presis kunnskap om hva som påvirker villaksen i den sårbare smoltperioden setter oss i bedre stand til å målrette tiltakene for å nå de nasjonale målene om å sikre levedyktige laksebestander i Norge. I tillegg viser denne rapporten hvor vi må legge innsatsen i videre kunnskapsinnhenting, sier Ellen Hambro, direktør for  Miljødirektoratet.

Smolt av sjøaure og sjørøye er utsatt for de samme påvirkningsfaktorene som laksesmolten.

Kjenner tålegrensene

Tilgjengelig kunnskap viser at smolten er svært følsom for forurensning. I norske vassdrag har det største forurensningsproblemet for smolten vært giftig aluminium som følge av sur nedbør. Presise vurderinger av helsestatus til laksesmolt har gjort det mulig å finne fram til tålegrenser for giftig aluminium i vannet, noe som er viktig ved vurdering om det er behov for å kalke ei lakseelv eller ikke.

Vannkraftproduksjon er en annen påvirkning som kan ha negative effekter for smolten. Kunnskap om når og hvordan laksesmolt vandrer er avgjørende for å iverksette treffsikre tiltak. Undersøkelser viser blant annet at riktig plassering av kraftverksinntak kan føre til at det aller meste av nedvandrende smolt kan ledes uskadet utenom turbiner.

Stor dødelighet i enkelte fjorder

Studier av dødelighet i saltvann viser at overlevelsen varierer mye mellom ulike fjorder. Fjorder og kyststrekninger med mye lakselus som følge av fiskeoppdrett kan ha stor smoltdødelighet. Ved utvandring blir smolten utsatt for predasjon, det vil si at den kan bli spist av rovfisk, fugl og pattedyr. Dette er en naturlig påvirkning som i alle tider har påvirket svingningene i mengden laks som overlever i sjøen. Rapporten viser at menneskeskapte påvirkninger kan forsterke denne faktoren. En smolt som er skadet etter vandring gjennom et kraftverk eller er svekket på grunn av forurensning eller angrep fra lakselus, er ekstra utsatt for å bli spist, påpeker Miljødirektoratet.

Når man skal vurdere effekter av vassdragsreguleringer eller forurensning, er det sentralt å vite hvor mange smolt som årlig vandrer ut av ei elv. Dette antallet gir grunnlag for å vurdere om overlevelse i elva og i havet har vært som forventet. Informasjonen kan også benyttes til å lage en forventning over hvor mange gytefisk som kommer tilbake til elva slik at laksefisket kan reguleres mest mulig presist.

Trenger mer kunnskap

Nye metoder og ny teknologi har gitt ny kunnskap på dette området, men det er fortsatt ubesvarte spørsmål omkring smoltadferd og smoltproduksjon i elvene. Forskergruppa som har skrevet rapporten, peker på at det er et klart behov for å videreutvikle metoder spesielt for å estimere smoltproduksjonen i norske vassdrag.

Miljødirektoratet tok initiativ til å oppsummere kunnskapsstatus om laksesmolt som et ledd i arbeidet med å ha en best mulig kunnskapsbasert forvaltning av norske laksebestander. Miljødirektoratet har i samarbeid med NVE gitt økonomisk støtte til ei forskergruppe som har utarbeidet rapporten.

En ny rapport gir oversikt over nyere kunnskap om laksens sårbare smoltstadium.

Les mer
Smolt - en kunnskapsoppsummering - rapport (pdf 3.33 MB)