I 2018 ble 205 vassdrag overvåket gjennom «Det nasjonale overvåkingsprogrammet for rømt oppdrettslaks i vassdrag».
I 153 av disse er innslaget av rømt oppdrettslaks vurdert til å være lavt.
Utviklingen de siste årene har vært positiv, men likevel er det fremdeles elver med til dels høye innslag av rømt laks, mener Fiskeridirektoratet.
– For at den positive utviklingen skal fortsette er det viktig at vi innhenter den beste kunnskapen om situasjonen i vassdragene, og at denne hele tiden oppdateres og tilgjengeliggjøres for forvaltningen, sier fiskeridirektør Liv Holmefjord i en pressemelding.
Resultater fra 2018
Til tross for en generelt positiv utvikling, er fremdeles forekomsten av rømt laks i vassdragene ujevnt fordelt langs kysten. Spesielt har kysten fra Svenskegrensa til og med Rogaland svært lave innslag, mens Hardanger har den største tettheten av vassdrag med høyt innslag av rømt laks, opplyser Fiskeridirektoratet.
- 153 elver (75 prosent) ble vurdert til å ha lavt innslag av rømt oppdrettslaks (mindre enn 4 prosent)
- 33 (16 prosent) elver ble vurdert til å ha et moderat innslag av rømt laks (4-10 prosent)
- 19 elver (9 prosent) ble vurdert til å ha høyt innslag (mer enn 10 prosent)
Fiskeridirektoratet påpeker at genetiske studier viser at rømt oppdrettslaks har blandet seg inn i de ville bestandene, og fremholder at dette synliggjør behovet for en overvåking. Dette behovet har blitt ytterligere aktualisert gjennom innføringen av Kvalitetsnormen og Vannforskriften, som skal klassifisere henholdsvis laksebestander og laksevassdrag blant annet i forhold til rømt laks, mener direktoratet.
– Gjennom overvåkingsprogrammet har vi mulighet til å finne ut om både forebyggende og avbøtende rømmingstiltak har tilsiktet effekt, og det gir Fiskeridirektoratet grunnlag til å sette i verk nødvendige tiltak ved akutte situasjoner nær villaksens gytetid, sier Holmefjord.
Tiltak mot innblanding av rømt laks
Fra forvaltningens side gjøres det en rekke grep for å hindre rømt laks i å blande seg i de ville bestandene. Etter kjente rømminger kan Fiskeridirektoratet pålegge oppdretter å gjennomføre overvåking og eventuelle uttak av rømt laks i definerte vassdrag. Ved ukjente rømminger eller andre akutte situasjoner, har Fiskeridirektoratet opprettet avtaler med profesjonelle aktører, for å ha mulighet til å utføre overvåking og uttak i aktuelle elver på kort varsel.
Fiskeridirektoratet fremholder at alle rømmingssituasjoner er unike og må behandles for seg. Planlegging av overvåking og uttak krever at Fiskeridirektoratet vurderer en rekke faktorer som tid på året, antall fisk og ikke minst størrelse på den rømte fisk. Disse faktorene vil videre vurderes opp mot aktuelle vassdrag som kan være i faresonen, og ikke minst sårbarheten, o
Fakta om overvåkingsprogrammet
Det nasjonale programmet for overvåking av rømt oppdrettslaks ble utformet og etablert på oppdrag fra Fiskeridirektoratet etter føringer fra Nærings- og fiskeridepartementet i 2014. Programmet koordineres av Havforskningsinstituttet og gjennomføres i samarbeid med Norsk institutt for naturforskning (NINA), Veterinærinstituttet, Rådgivende Biologer AS og NORCE AS. I tillegg mottar programmet overvåkningsdata fra Ferskvannsbiologen AS, Skandinavisk Naturovervåkning AS og Naturtjenester i Nord AS.
Vassdragene som blir overvåket er valgt ut fra en rekke kriterier som god geografisk spredning, inkludering av de nasjonale laksevassdragene, representasjon av vassdrag av ulik størrelse samt å bygge videre på vassdrag med tidsserier og med gode lokale nettverk. Data blir samlet inn fra sportsfiske om sommeren og høstfiske, stamfiske og drivtellinger (også kalt gytefisktelling) om høsten. I et flertall av elvene ble det benyttet mer enn én metode. Alle innsamlete data har vært gjennom en kvalitetssikringsprosess, denne er beskrevet i rapporten der også ulike kilder til usikkerhet drøftes. Kilde: Fiskeridirektoratet.
