Fôrprodusenter tar grep for å hindre avskoging i Brasil

Representanter for «Aquaculture Dialogue on Sustainable Soy Sourcing from Brazil» på deres første fysiske møte i Saõ Paulo, Brasil. Fra venstre: Patricia Regina Campos Sugui (CJ Selecta), Fabiana Reguero (obsevatør fra Amaggi), Fernanda Ferreira (Imcopa), Trygve Berg Lea (Skretting), Leif Kjetil Skjæveland (Skretting), Catarina Martins (Mowi), Emese Brosz (ProTerra), Dave Robb (Cargill Aqua Nutrition), Edwirges Michelon (Caramuru), Renato Inocencio Barbosa (Caramuru), Lindsay Pollock (Cargill Aqua Nutrition), Augusto Freire (FoodChain ID).

Fôrprodusentene Skretting, Cargill Aqua Nutrition, Biomar og Mowi har gått sammen med sertifiseringsorganisasjon ProTerra og brasilianske soyaprodusenter om å ta ansvar utenfor lakseverdikjeden.

Den nyetablerte gruppen «Aquaculture Dialogue on Sustainable Soy Sourcing from Brazil» møttes nylig i Brasil, og har iverksatte tiltak for bedre sporbarhet, åpenhet, leverandørkrav, forhindre avskoging og beskytte dyrelivet.

– Brasiliansk jordbrukspraksis og avskoging har i det siste fått et kritisk søkelys på seg fra miljøbevisste mennesker over hele verden. Denne bekymringen kan få betydning for havbruket da fôr ofte inneholder soyaprodukter fra Brasil. Selv om fiskefôr bruker en svært liten del av soya sammenlignet med verdens dyrefôrproduksjon, har fiskefôrprodusentene etablert en arbeidsgruppe som skal arbeide for å forbedre verdikjeden for laks, men som også skal ta noen praktiske tiltak som går lenger enn det tradisjonelle ansvaret, skriver gruppen i en felles pressemelding.

«Aquaculture Dialogue on Sustainable Soy Sourcing from Brazil» består av fôrselskapene Skretting, Cargill Aqua Nutrition, Biomar og Mowi, sammen med sertifiseringsorganisasjonen ProTerra og de brasilianske produsentene av soyaproteinkonsentrat (SPC) Caramaru, Imcopa og CJ Selecta.

–  Foreløpig kjøper laksefôrprodusenter i Nord-Europa bare sertifisert avskogingsfri soya fra Brasil, men klimatrusselen krever at vi alle sammen står sammen for å gjøre det vi kan for å beskytte planeten vår, heter det videre i meldingen.

Nytt system for sporbarhet

Etter det første dialogmøtet, har ProTerra jobbet sammen med Caramaru, Imcopa og CJ Selecta for å inkludere informasjon om sporbarhet og for å gjøre den brasilianske verdikjeden mer transparent.

Hver soyalast som leveres til fôrprodusentene, vil inneholde informasjon om hvilke brasilianske kommuner og delstater soyaen har blitt dyrket i. Caramaru, Imcopa og CJ Selecta, har nå også en semiautomatisert sporingsevne for nærmere å bestemme innkjøpsdetaljene for leveransene.

Det Google-drevne satellittsystemet AgroTools er ryggraden i dette sporbarhetssystemet, og databasen utsteder sertifikater for hver gård som er en del av ProTerra-programmet. Det er også mulig å hente ut detaljert informasjon om eventuell avskoging og andre ulovlige aktiviteter.

– Det betyr at hvis en gård blir beskyldt for virksomhet, eller brudd på sertifiseringsavtalen, er det nå både enklere og raskere å avgjøre om og når dette har skjedd, og om denne gården har levert soya til europeiske laksefôrprodusenter, opplyser dialoggruppen.

Menneskerettigheter, arbeiderlover og miljø

En utfordring for europeiske laksefôrprodusenter, har vært å kunne bevise at fôrprodusentenes leverandører av SPC, sikrer at menneskerettigheter, arbeiderlover og miljøreguleringer blir fulgt opp hos alle lokale bønder som leverer soya til dem.

– Med bruk av det nye systemet kan vi både være sikre på at Caramaru, Imcopa og CJ Selecta gårder og leverandører oppfyller forskrifter knyttet til disse utfordringene, også de gårdene som er utenfor ProTerra-sertifiseringsordningen, skriver gruppen.

Avskoging

Med disse endringene på plass, har laksefôrprodusenter sammen med ProTerra etablert langsiktige og bærekraftige innkjøps- og leverandørvedtekter som forbyr kjøp og bruk av soyaprodukter fra områder som er ulovlig avskoget. Caramaru, Imcopa og CJ Selecta går åpent ut og sier at de ønsker at den brasilianske regjeringen utfører nødvendige tiltak mot ulovlig avskoging, for å sikre at brasiliansk lov blir håndhevet.

Tropisk avskoging blir ansett for å være et av de alvorligste globale miljøproblemene i vår tid. Derfor har lakseoppdrettere i Nord-Europa i årevis bare kjøpt sertifisert avskogingsfri soya fra Brasil. Men dialoggruppen uttaler at den vil ønske velkommen initiativ mot avskoging som går lenger og utenfor selve forsyningskjeden til laksefôret. SPC-produsentene ser at å avstå fra avskoging er et viktig verktøy i kampen mot klimakrisen, og de vil evaluere for å se om de kan sette i gang tiltak for å sikre at bøndene deres vil bevare all skog på landområdet deres.

– Soyaproteinkonsentratindustrier i Brasil er opptatt av å drive virksomhet med hensyn til sosiale, miljømessige og økonomiske aspekter på den mest bærekraftige måten, sier Guilherme Tancredi, administrerende direktør i CJ Selecta SA.

Dialoggruppen besøkte en brasiliansk soyafarm som dyrker avskogingsfri soya for lakseproduksjon i delstaten Minas Gerias. Gårdseieren Pedro Milton Bataglini og sønnen Amauri Bataglini viste stolt fram hvordan de dyrker non-GMO soya i tillegg til mais og kaffe. Foto: Leif Kjetil Skjæveland / SkrettingDialoggruppen besøkte en brasiliansk soyafarm som dyrker avskogingsfri soya for lakseproduksjon i delstaten Minas Gerias. Gårdseieren Pedro Milton Bataglini og sønnen Amauri Bataglini viste stolt fram hvordan de dyrker non-GMO soya i tillegg til mais og kaffe. Foto: Leif Kjetil Skjæveland / Skretting