Nye oppdrettsarter vurdert i ny rapport

Ungfisk av flekksteinbit. Foto: Per Eide Studio / Norwegian Seafood Council

Norge har et unikt utgangspunkt for å oppdrette nye arter, men det må arbeides på nye måter for å oppnå bedre effekt i satsingen. Det fremkommer i en ny rapport.

– Norge er store på oppdrett av laks og ørret. Vi kan produsere mye mer mat fra havet enn vi gjør i dag, og i fremtiden tror jeg vi vil utnytte flere arter, sier fiskeri- og sjømatminister Harald T. Nesvik i en pressemelding.

På oppdrag fra Nærings- og fiskeridepartementet, har Norges forskningsråd gitt Akvaplan-niva, Havforskningsinstituttet, Norsk institutt for vannforskning og Samfunns- og næringsforskning i oppgave å gjennomføre en utredning av kunnskapsgrunnlag for nye arter i oppdrett.

Les også: Skal utarbeide rapport om nye oppdrettsarter

Med utredningen «Kunnskapsgrunnlag nye arter i oppdrett» ønsket Forskningsrådet:
«…et best mulig kunnskapsgrunnlag om mulighetene og utfordringene for produksjon av andre arter enn laks og regnbueørret, og da særlig utfordringer hvor myndighetene har/kan ha en rolle. En ny utredning bør omfatte potensielle organismer for produksjon i Norge, det biologiske kunnskapsgrunnlaget og muligheter og utfordringer i produksjon, miljø, økonomi og marked.»

I en pressemelding fra Akvaplan-niva, fremgår det at utredningen videre bygger på Havforskningsinstituttets rapport «Framtidsrettet matproduksjon i kyst og fjord» fra høsten 2018, som vurderte mulighetene for økt sjømatproduksjon i Norge. Utredningen er også en oppfølging av rapporten «Planmessig igangsetting av nye arter i oppdrett» utarbeidet av KPMG i 2003.

Utredningen viser at Norge har et unikt utgangspunkt for å utvikle nye oppdrettsarter, men at det også finnes noen begrensninger.

Mange forsøk

Det har vært flere forsøk på å oppdrette flere arter enn laks og ørret. En del av disse artene, som kveite, blåskjell og røye, oppdrettes nå i mindre skala. De siste årene har vi sett en voksende interesse for oppdrett av tang og tare.

For mange arter har det vært vanskelig å få tilstrekkelig lønnsomhet.

– Nye arter krever ny kunnskap i forvaltning og næring. Rapporten vi nå har fått kan hjelpe oss med å ta riktige grep, sier Nesvik.

Har evaluert 30 utvalgte oppdrettsarter

Utredningen har bestått av en kvalitativ og kvantitativ evaluering av 30 utvalgte arter, som er aktuelle for Norge ut fra et sett av kriterier. Det er innhentet innspill fra erfarne informanter i kompetansemiljøer og næringsliv, i Norge og utlandet.

– Til bruk i evalueringen, er det utviklet et modellverktøy som kan anvendes som et beslutningsgrunnlag for næring og myndigheter i valg av strategier og tiltak innen nye oppdrettsarter, heter det i meldingen fra Akvaplan-niva.

– Jeg håper rapporten kan gi grobunn for en god debatt om strategier og tiltak for nye oppdrettsarter, sier fiskeri- og sjømatminister Harald T. Nesvik.

- Bedre effekt med tiltak til nytte for flere arter

Siden de forrige rapportene om nye arter ble laget i 2003, har det vært en minimal økning i produksjon av andre arter enn laks og ørret. Det er likevel lagt et betydelig fundament for videre utvikling av andre arter.

Dette er noen av konklusjonene i rapporten:

  • Flere arter har nådd kommersiell fase (kveite, blåskjell, røye og rognkjeks)
  • Flere arter er under oppskalering til kommersiell skala (flekksteinbit, torsk og sukkertare)
  • Det er opparbeidet en betydelig kunnskap om marine arter som gir Norge de beste forutsetninger for å lykkes
  • Det er kommet ny teknologi (RAS-teknologi) og produkter (levendefôr til marin yngel) og annen kunnskap som er viktige forutsetninger for oppdrett av nye arter

Norge står på mange måter i en særstilling når det gjelder potensialet for å utvide næringen med nye arter. Men det må arbeides på nye måter for å oppnå bedre effekt i satsingen på nye arter, heter det i rapporten, som videre konkluderer med at:

  • Hvilke arter som kan bli kommersielle, avhenger av ulike rammebetingelser, som kan endre seg over de tidsperspektiver det tar å utvikle nye arter
  • Det er derfor risikabelt å satse på få enkeltarter
  • Satsing på enkeltarter har likevel lagt et betydelig grunnlag for andre arter, jf. torsk for rognkjeks
  • Fremtidig satsing bør fokuseres mer på tiltak som vil komme flere arter til gode: forskning på RAS-teknologi, levendefôrproduksjon og forebyggende fiskehelse
  • Artsspesifikk satsing bør gjøres ut i fra strategiske vurderinger, slik som eksemplifisert i mulige strategier


Evalueringsrapport i to deler
Rapporten består av to deler som er ment å leses i sammenheng. Del 1 er hovedrapporten, hvor de overordnede resonnementer er gjengitt. Del 2 er en utdypnings- og vedleggsrapport, som behandler enkelte temaer mer i dybden, og som viser alle resultater av artsevalueringene i detalj.