Musklene vokser i sterk strøm

Nofima har i resirkuleringsanlegg forsket på postsmolt i svært høy vannhastighet. Resultatene er høy kondisjonsfaktor som gir en bredere fisk. Foto: Terje Aamodt / Nofima
Del saken

At smolt i resirkuleringsanlegg vokser fortere ved økende strøm, er kjent. Nå har Nofima-forskere funnet at det først og fremst er musklene, og ikke andre organer, som vokser når laksen svømmer i sterk strøm.

– Det er positivt. Samtidig mener forskerne det er grunn til å være på vakt mot redusert fiskevelferd til man vet mer om effekter av sterk strøm, skriver Nofima i en pressemelding.

Målet med prosjektet, var å finne optimal vannhastighet, eller strøm, for smolt i resirkuleringsanlegg. Basert på de siste forsøkene, mener Nofima-forskerne at optimal svømmehastighet for postsmolten er 1 til 1,8 kroppslengder.

Høyeste hastighet noen gang testet

Forskerne delte postmolt på 80 gram inn i grupper, som skulle svømme i tre måneder ved fire ulike vannhastigheter. Postsmolt er laks fra den er sjøtilvendt smolt, og den første tiden etter smoltifisering.

Forskerne ville teste hva som skjer med laksens fysiologi ved de ulike vannhastighetene, og om det er noen øvre hastighetsgrense. Vannhastighetene måles som kroppslengde per sekund.

Hastighetene som ble testet var 0,5 kroppslengde/sek (lav), 1 (middels), 1,8 (høy) og 2,5 kroppslengder/sek (svært høy).

2,5 kroppslengder per sekund er den høyeste hastigheten som er testet på laksesmolt til nå. I kommersielle resirkuleringsanlegg er i underkant av en kroppslengde per sekund mest vanlig.

− Den svært høye vannhastigheten testet vi ut fordi vi var interessert i den fysiologiske responsen til fisken, sier fiskehelseforsker Gerrit Timmerhaus i Nofima.

Han mener at mye høyere vannhastighet enn dagens standard ,ikke er realistisk å innføre i eksisterende resirkuleringsanlegg i dag, for det krever spesialutstyr og sterke pumper å få så høy hastighet. Og han tviler på om det vil lønne seg selv om det gir økt vekst.

Vekst på land

Ett av funnene i forsøket var at lav strøm ga lav kondisjonsfaktor, altså en lang og smal kroppsfasong, mens sterk strøm ga en relativt bredere fisk (høy kondisjonsfaktor).

Selv om man i produksjonen ønsker høy andel muskler og rask vekst, vet ikke forskerne hvordan akkurat denne laksen ville klart seg i vekstfase i sjø, og om laksen med lav kondisjonsfaktor ville kompensert med muskelvekst senere. Et funn fra tidligere forsøk i Nofima, viste at sterk strøm ga økt motstandsdyktighet mot sykdom.

Skjelltap

Laksen i sterk strøm svømte i stim, og det anser forskerne for å være tegn på at den optimerer energibruken. Skinnskadene som ble registrert var skjelltap og hemoroideflekker, og ikke skader som var direkte skadelig for helsa i seg selv.

− Basert på denne forskningen og tidligere forskning i Nofima, mener jeg det er optimalt for fisken å svømme i hastigheter et sted mellom 1 og 1,8 kroppslengder per sekund. Går man under en [kroppslengde red.anm.], får man ikke utnyttet vekstpotensialet og opparbeidet sykdomsmotstand, og går man over 1,8, risikerer man å inngå kompromisser med helsen i fiskens barrierevev, sier Timmerhaus.

Forskningen, som er et skritt mot mer kunnskap om laksens ytelse og velferd i lukkede anlegg, er gjort i senter for forskningsdrevet innovasjon, CtrlAQUA SFI, på Sunndalsøra. Med denne forskningen har Nofima skapt ny kunnskap om vannhastighet i postsmoltfasen.